Saturday, July 29, 2006

Hekken

Eg har sett ein fantastisk hekk!

Den va 2 meter hoeg og 1.5 meter brei, og naar mannen som klipte hekken skulle klippa hekken satte han seg like godt berre oppaa den og klipte vilt i veg. Akkurat som treet til Simon!

Det beste var likevel....INNI hekken gjekk det ann aa krype, og det var rom og gangar der! Daa tenkte eg at her hadde det vert fint aa vert under verdenskrigen naar tyskerene kom, for slike hekker er som kjent det beste gjemmestedet.....

Friday, July 14, 2006

Tilbake

Eg skjonte det egentlig forst naar eg kom paa bussen....Overfylt, stinkenede av coca - blader og jord, barn, hunder, hoener o.l sovende i midtgangen, forsinkelser, 0 service, 0 mat, 0 mulighet til aa sove, vindu aapnet = aircondition, vindu lukket = kvelende varme: eg er tilbake i Bolivia! Og eg har savnet det! Maten, aa vere rundt folk eg "kjenner" (selv om sjansen for aa bli frastjaalet noe er 120 % stoerre enn i Brasil og Argentina), maaten de snakker spansk paa, prisene! Eg merker at eg har blitt fryktelig gla i Bolivia paa et aar....

Eg kom meg aldri til Valparaiso, som dere skjonner, det var bare litt for mye sno....Og tilslutt gikk eg lei av aa vere alene, og at ting ikke gikk som planlagt, saa eg bestemte meg for aa vende nesen hjem mot La Paz. For tiden er eg i Tarija....liten by, ingenting aa gjore paa, og eg bare venter paa aa faa komme tilbake til Milton. Regner med aa vere tilbake sondag kl. 13.00, om alt gaar som planlagt, noe det sikkert ikke gjor.

Avslutter denne posten naa, foer den blir for mye preget av at eg ikke har noe aa gjore paa. Ville bare si at eg er glad for aa vere tilbake i Bolivia!

Friday, July 07, 2006

En stor takk gaar ut til....

.....Simon!

Eg tenkte forst at det kom til aa bli grusomt, fryktelig, nesten ikke mulig i det hele tatt aa forlate Bolivia, billig ol, vennene mine her, arbeidet, ungene og minst av alt umulig aa forlate Milton.

Men i det siste, etter aa ha fulgt Simon sin bildeserie paa blogg, har eg skjont at ikkje engang min storste latinamerikanske kjaerlighet kan faa meg til aa vere vekke fra dere knarvikgutter (og forsaavidt jenter ogsaa...og de mer tvilsomme...for eks. Reidar naar han har paa seg mine bukser...) mer naa! All tvil er blaast vekk....dere er bare helt unike i hele den store verden eg kjenner til naa:

Eg savner dere og gleder meg vilt til aa komme hjem igjen!

Reiseblogg, Argentina

Oppholder meg for tiden i Buenos Aires, som er enda meir fantastisk enn Rio. Det er masse teater, kafeer, gamle bokbutikker, markeder, tangoshow osv, og alltid masse aa finne paa. Eg har allerede vert paa to teater, som begge innehold minst 7 personar som var gay (virker som det er det som er in her), et tangoshow (tango er kansje den kuleste dansen evver) og ellers bare hengt rundt og sett fotball, spist pasta og kjopt klaer paa markedet....Det er liksom ikke mye aa fortelle...men eg har det bra.

Eva reiste for noen dager siden, men eg liker meg aleine....Aleine blir forresten litt feil...det er hundrevis av folk her paa hostellet, fra heile verden, som er "aleine". Bur paa rom med 2 gutter og 3 jenter, og siden det er fredag idag, har eg lovt ein fyr fra Autralia og bli med han og vennane hans ut. Han har cowboystovlar og ser akkurat ut som ein saann fyr fra Australia som du ser paa tv som fanger krokodiller og slanger i bushen. Buenos Aires er kjent for aa feste heile natta, til 9 om morgenen...saa eg foeler dette blir hardt etter at eg har vendt meg til aa legge meg "tidlig". Egentlig masse kulere aa reise aleine, for ein blir alltid kjent med folk...

Paa sondag reiser eg til Valparaiso, Chile, og blir der nokken dager, foer eg forhaapentligvis vender tilbake til La Paz. Muligens med ein tur innom Santiago, bare for aa se korleis byen er. Eg har det altsaa supert, men gleder meg til aa se Milton igjen...og til aa komme heim til Noreg og alle sammen! Mindre enn ein mnd igjen!!

Monday, July 03, 2006

Hva eg skal bli visst eg blir stor.

Paa min eventyrlige reise gjennom Sor-Amerika, har det dukket opp stadig nye sider ved megselv. Eg legger her ut en liste over yrker eg har testet ut:

1. Piercer.
Eg har piercet oeret til Milton. Det gikk ganske bra fordi han naa har hull i det ene oeret, men paa en annen side ganske daarlig fordi eg endte opp med aa skrike og holde meg for oerene og oynene, og han maatte gjore det selv. Likevel...eg gjorde halve jobben.

2. Frisor.
Eg har klippet haaret til Eva. Det tok 2 timer, selv om hun har ganske kort haar, og ble gjennomfoert med mye latter. Kanskje mer fra side enn hennes.....Men vi var begge fornoyde (les: ganske letta) da eg var ferdig. Resultatet var bedre enn forventet, og det saag faktisk ut som om hun kom rett fra frisoren.

3. Svoemmelaerer.
Hvor utrolig det enn hoeres ut: Milton kan ikke svoemme. (eg vil paastaa at dette er mest Emilio sin feil. Det var hans land som stjal sjoen.) Da vi var i Rio, som har mye hav og strand, laerte eg derfor Milton aa svoemme. Han trenger nok aa oeve litt mer foer han er klar for OL, men mine vannoevelser og frustrerte rop har nok hjelp han godt paa vei.

4. Sultestreiker.
Med mitt budsjett, kan eg tillate meg aa spise toppen 2 ganger om dagen, men ikke hver dag. Siste uken i Rio levde eg paa frokost, her i Buenos Aires har eg raad til aa spise litt broed mitt paa dagen ogsaa, men det er ikke noe must, ettersom eg naa har vendt meg til aa ikke spise. Eg er rett og slett ikke sulten.

Listen vil bli fullfoert ved et senere tidspunkt.

Saturday, July 01, 2006

Argentina; verre enn Paraguay

Dere som har vert i Paraguay tenker sikkert "Ha, det var en daarlig spoek", men det er det absolutt ikke! Men heller misvisende er overskriften....Argentina er selvfolgelig ikke verre enn Paraguay, landet som ikke har noe. Eg snakker om grensen.

Grensen mellom Bolivia og Paraguay var ikke spesielt behagelig som eg har fortalt foer. Men eg kan taale den....Eg kan taale ekle, frekke politimenn, spansk eg ikke forstaar, teite spoersmaal, mistanker, timer med venting uten aa faa gaa paa do engang, at de tar ut absolutt alt fra sekken og putter det feil tilbake igjen, osv.....Men nar de nekter kjaeresten min aa komme inn i landet fordi han ikke har pass, enda vi spurte foer vi reiste og de sa det ikke var nodvendig, da blir det LITT for mye. Det var dette som sjedde paa grensen mellom Brasil og Argentina.

Skulle gjerne avsluttet med at vi snakket med grensepolitiet og fikk dem til aa forstaa at kjaerlighet er viktigere enn internasjonale regler, men slik gikk det ikke. Tydligvis hjelper det lite aa grine og vere sint naar enn har med denne typen mennesker aa gjore. Det er bare aa konkludere med at grensepoliti ikke har peiling paa kjaerlighet....

Det hele endte med at Milton maatte reise tilbake til Bolivia, mens eg fortsatte til Buenos Aires med Eva. Men saa skal det sies at Argentinske busser er fantatiske. Vi hadde TV, stopp med middag paa resturant, frokost, vin og whisky, lenestoler med tepper og puter, 20 timer i buss....alt inkludert....300 kr. DET var litt annen standard enn eg har vent meg til.....