Choro. Vi har gjort det!...igjen

Lordag, kl. 07.00 om morgenen moettes vi ved den nedlagte bensinstasjonen. Eg hadde pakket sekken; mat for 3 dager, sovepose, myggspray, ekstra klaer og et bilde av Milton. Igjen skulle vi ut aa gaa. 3 dager.

Vi ble kjort langt ut og opp i fjellet, hvor vi skulle starte. 5000 meter over havet, ganske bratt stigning i ca 1,5 time. Dette kommer for alltid til aa vere den tyngste delen av turen. Saa lite oksygen, saa stort behov. Det var rett og slett umulig aa puste, og vi bokstavlig talt krabbet opp bakkene. Etterpaa gikk det lettere. Det var bare nedover, nedover og atter ned, noe som er ganske tungt for knaerne, men likevel gikk ganske lekende lett. Kan ikke si det sjedde saa mye paa veien....vi traff noen lamaer og eg og Eva bestemte oss for at "gaaing" ganske sikkert var det som skulle gjore oss rike og beromte. At en dag kom et tv.team til aa folge oss paa turene vaare, sponset av Nike, og med 10 000 av tilskuere graatende naar vi kommer i maal. Dette underholdt oss i timesvis. Vi campet ca kl. 17.00 om kvelden, siden det da fremdeles var lys til aa slaa opp teltene. Kl. 19.00 var det helt morkt nemlig. Helt morkt. Vi hadde spist kjeks og epler hele dagen, og var dodelig sultne, og saag derfor fram til maten som visstnok skulle vere varm og ligne litt paa middag. Det gjorde den derimot ikke. Pasta med tomatsaus. Kansje noe kjott, men det var for morkt til aa se det. Pastaen var overkokt og klistret seg til ganen. Vi gikk og la oss kl. 22.00. Fremdeles sultne. That's camping. Forste dagen hadde vi gaatt ca 6 timer.

Andre dagen begynte med sol og greier ca kl. 07.00. Eg og Eva (som sov i samme telt for anledningen) hadde ikke sovet spesielt godt da 3 hester vrinsket ondskaptsfullt utenfor teltet vaart hele natten, i tillegg til aa galoppere rundt det. Flaks at de ikke trampet oss til doede, morderhestene. (Ida...eg kan vagt huske en sang om temaet...) Saa hang vi litt rundt og campet oss, foer vi fortsatte. Vi var naa kommet lengre ned, og landskapet var litt mer jungelaktig. Litt med elver og fosser og palmer og masse planter og flokker med sommerfugler som bare florerte rundt oss. Stien var smal og bratt, det gikk litt opp og ned, og det var varmt. Som i tropejungel varmt. Vi saag ingenting til pumaene og bjornene som visstnok lever i omraadet. Sjedde vel heller ikke saa veldig mye spesielt denne dagen heler. Eg saag en rotte som var doed men bevegde paa seg, og vi moette en mann som var fra Japan og hadde bodd i fjellet i Bolivia i 40 aar og eg oppdager gleden ved aa kunne sette seg ned paa et skikkelig toallett. I tillegg moeter eg ei norsk jente som gjor masteroppgaven sin i Bolivia, og faar praktisert norsken min litt. Andre natten camper vi hoyt oppe i fjellet. Eg, Eva og de tre svenske jentene + Juan Carlos lager posepotetmos med poelse paa steinovn. Ser ekkelt ut, smaker deretter. Etter maten sitter vi litt rundt baalet og tenker at det er ganske koselig dette her, og hoerer litt paa apekattene som henger rundt i trerne. Dette er utrolig hvor fullstendig morkt det blir oppe i saanne fjell. Carlos innvaderer teltet til meg og Eva. Tre personer i vaart lille 1,5 manns-telt blir litt mye og i tillegg regner det hele natten. Denne dagen gikk vi ca 7 timer.

Om morgene regner det ogsaa, og det + for lite sovn, paavisker humoret. Vi bader i vaskefat og pakker ned klaerne (som vi vasket dagen foer og deretter hang til tork, men som naar er helt gjennomregnvaate) og skynder oss videre. Eneste gode med regnet er at det ikke blir sa kokende varmt, og de siste 6 timene av turen gaar lett for alle unntatt Stefan som har blemmer paa fottene (mer riktig: fotter paa blemmene) . Vi kommer til Chairo, og det forste som blir kjopt er ol. Saa kjoerer en liten bil alle 15 til Coroico. Der faar vi vite at bussene er kjort....kl. er ca 18.00....og den neste gaar 03.00 om natta. Siden veien gaar under navnet Death Road, bestemmer vi oss for aa vente til det blir lyst. Dessuten foeles det fryktelig godt aa kunne ta en varm dusj, spise hauger av pizza og deretter sove i en seng. De fleste drar kl. 08.00 om morgenen, men eg og Eva later oss til kl. 09.00 og tar 11.30 bussen etter frokost. Det var en morsom tur. Spesielt aa moete igjen alle folk eg ikke har sett paa noen maaneder.

Og saa gikk eg hull i favorittskoene mine. Respekt.