Sintigo soy una solamente

GirlPower Meitai!

2009-04-29T11:34:00.000-07:00

At denne ble ferdig 8.mars var vel heller tilfeldig, men kun ble den lell;) For første gang på leeenge kan eg bære Daniela i meitai igjen, og det passer fint når det blir varmere i været.

Stroppene er i kraftig lin fra Stoff&Stil, og det blå stoffet med prikker er også derfra. Girlpower stoffet er Alexander Henry design, kjøpt på Etsy.

Litt detaljer....blomstene klipte eg ut fra AH stoffet og applikerte på.

Dette stoffet er også fra Etsy, Etsuko Furuya. Synes det er fantastisk kult!

Panelet er sydd av to lag kraftig lin + de bomulsstoffene utenpå. Stroppene er foret med 4 lag fleece over skuldrene....tilfelle noen lurte;)

I love: Redesign

2009-04-29T11:21:00.000-07:00

Bruke om igjen er morsomt både for lommeboka og miljøet (og for selvtilliten, ingenting er bedre en å lage noe selv!)

Genseren hvar hvit, men ble farga. Så sydde eg ganske enkelt på en stoffbit fra stoff&stil som eg hadde liggende, og for å skjule en noe ujevn sying (kombinasjonen noe elastisk stoff og noe ikke elastisk stoff var ukjent for meg) slengte eg på et rosa bånd eg fant i syboksen. Passer så godt sammen med de roooosa Conversa!

I love: Farging

2009-04-29T11:11:00.000-07:00

Flekkete eller misfargede klær? Farg! Det koster en hundrelapp og etter en runde i vaskemaskina (jepp, du slipper å stå å røre i gryta på kjøkkenet;) så har du helt nye klær.

Genseren var opprinnelig hvit, men hadde fått en heller ulekker gråfarge i vask og flekker som ikke gitt bort. Kjolen/tunikaen strikket eg i babyblått og hvitt bambusgarn, men synes den ble litt kjedelig, så farga likegodt den og:)

En historie om en tiger

2008-11-19T08:22:00.000-08:00

Daniela har vert i sin foerste barnebursdag:) Det var i barnehagen det skulle feires, og alle skulle kle seg ut, og Daniela skulle vere tiger. Slik saag hun ut:

Kom og hentet henne ca halv 7 og da var hun ganske gira....spurte om hun hadde hatt det goy, og spurte de som jobber i barnehagen om hun hadde spist noe. Jada....de var kjempefornoyd. Hun h

adde spist baade kjeks, snop og gele....:) Paa veien hjem var Daniela helt gal...loep nedover gaten og ropte "Hola! Hooooola!" til alle, og tulla seg og lo. Ca et kvartal fra blokka vaar, ville hun ikke gaa mer. Eg kunne jo ikke baere henne, for eg hadde hendene fulle av snop, klaer osv fra festen saa eg sa at hun maatte bare gaa de siste 2 min ogsaa. Det var ikke aktuelt mente Daniela. Hun ville heller krype og aale seg paa magen de siste kvartalet og opp trappene! En ganske skitten tiger maatte faa seg et bad naar vi kom hjem ja....og folk paa veien synes jo dette var kjempemorsomt med dette lille dyret som kraup rundt:)

Saa omsider fikk hun bada (med snop med i badekaret selvfolgelig) og lagt seg. Tydelig at hun hadde en kjempedag med bursdagsfest!

Salar de Uyuni

2008-11-01T14:13:00.000-07:00

Eg, Svein og Einar tok en to dagers tur til Salar de Uyuni - saltorkenen i Bolivia. Kjempefin tur:) og ganske imponerende og morsom orken. Slenger med noen bilder:

Saltorkenen er 2000 km2 stor og naar vi var ute der var det bare hvitt. Vi tok en tur med guide over to dager.

Den ene natta vi var der sov vi paa et salthotell, som ja, bare var bygd av salt. Vegger, gulv, senger, stoler, bord osv. Her er badet (av alle ting). Om kvelden spiste vi god mat, drakk ol, og spilte biljard og ping-pong.

Cementerio de trenes (tog gravplassen). Der alle gamle tog ble plassert naar de var...eh....gamle...Mye morro der:) Dette er Svein.....

..... og Einar. Saa besokte vi en oy full av kjempekaktuser og grilla lamakjott der:) Alt det hvite i bakgrunnen er bare salt ja....
Saa vannvittig store var kaktusene! Og mange var 1000 aar gamle.

Saltsildene vi hadde med fra Norge koste seg sikkert like mye som oss....

....her svommer de rundt.

En prover aa komme seg uti et Ojo del Salar. (Som kom og forsvant igjen helt naturlig, og varte bare noen mnd). Under deler av orkenen er det fremdeles vann og paa det tjukkeste er den 5 meter.

Paa ferie igjen - Peru

2008-10-27T07:40:00.000-07:00

Vi har vert paa ferie i Peri, Cusco og kost oss en uke med sol og fint vaer:) En av dagene tok vi toget til Macchupichu og fikk sett de mye omtalte inkaruinene som ligger hoyt oppe i fjellene. Det var en kjempefin tur. Her er Daniela og Merima paa toget:

Merima er glad for at vi endelig kom fram og fikk sett dette.

Kjempeimponerende!

Ri paa hest:) (Daniela sitter bak paa ryggen min).

Masse folk hele tiden som ville ha penger for aa bli tatt bilde av....Ikke saa hyggelig egentlig, alt dreide seg om penger der....Folk har blitt litt gale av all turismen og mange var ganske frekke.

Daniela likte best aa mate duene;)

Fine lille plassen:) Vi bodde ved den 6. balkongen.

Hverdag.

2008-09-07T17:26:00.000-07:00

Naa er vi igang...Eg er igang med universitet og Daniela er i gang med barnehage:) (og Milton er nesten igang med engelskurs). Universitetet er mer interessant enn i Bergen synes eg og det er bra, dessuten har vi mye fri og skal bare vere der 1.5 mnd tilsammen egentlig.....fordelt over tre mnd da....Vi har forelesere som bare snakker spansk nesten, og derfor ogsaa en oversetter, Emilio, som vi var paa rave med i helgen. Ellers gaar det ogsaa noen bolivianere i klassen vaar, men de er vel egentlig bare der for show....De er nesten ferdig med antropologi og har tatt fagene foer....Vi skal reise til Tiwanaku og se paa utgravinger og prosjekter hver helg nesten, og sist fredag var foerste gang. Greit aa ikke bare sitte i klasserommet hele tiden:)

Daniela gaar i barnehagen ca 4 timer hver dag om morgenen. Hun koser seg vil eg tro, siden hun bare graat litt de foerste dagene, og egentlig ikke vil gaa naar vi henter henne. Barnehagen er kjempekoselig, og paa Daniela sin gruppe er det ca 5 barn fra 0-2 aar. Kansje har hun faatt seg kjaereste ogsaa, for hun er mye med en gutt...har er like gammel og har sleik;)

Helga har vert en typisk helg. Nesten. Fredag vant Milton det nasjonale mesterskapet i kickboxing. Det gikk uten problemer, men med mye blod og svette. Han fikk en fin premie, og skal kansje til Chile paa internasjonalt mesterskap. Lordag var vi i dyrehagen. Daniela koste seg masse og synes det var stas med papegoyene som kunne "snakke" og bjornen som spiste ananas (nei, det var ikke en and and ass;) Etterpaa spiste vi masse god mat. Enda har vi vert lite syke, og Daniela har sluppet helt unna sykdom. Hun spiste lite i begynnelsen, men har blitt vant til maten naa. Hun liker best choclo (stor hvit mais). Paa kvelden reiste vi alle ned til Emilio (vaar boliviansk/amerikanske oversetter) og hadde vorspiel der foer vi reiste paa rave. Det var en bra kveld. Endelig moette vi litt flere folk enn de vi bor med;) Idag, som er sondag, var det marked paa el Prado. Daniela fikk spille trommer og tegne med de andre barna og prove seg i hoppeslottet. Senere spiste vi masse mat paa resturanten til tanten til Milton og eg og Daniela danset (det var et band som spilte der).

Hva gjoer dere paa?

Arica.

2008-08-19T09:36:00.000-07:00

Litt tidlig en onsdags morgen tok vi bussen til Chile.

Det var litt for kaldt til å bade, men Daniela koste seg på stranden uannsett. Hvor mange skjell kan en så liten jente finne? Mange. Alle fikk bli med hjem.

BBQ på hostal Dona Ines er ikke som andre BBQ....Vi fikk (i tillegg til mat) fri tilgang til øl og Pisco. Noen fikk ufrivillig tilgang.

Roberto, ansvarlig for kalaset, og Einar. Utover kvelden ble hatt obligatorisk.

Like før vi tok turen ut.

Paragliding!

Vi som hadde guts til det fløy en halvtime over Arica og oppdaget at det er en ganske stor by, før vi landet mer eller mindre fint på stranda. Kaisa i solnedgang.

Svein i generell nedgang da han prøver å paraglide bortover veien.

Turen gjorde noe med oss alle.

I Bolivia. Igjen.

2008-08-19T09:26:00.000-07:00

Familiekveld hjemme i leiligheten.

Svein, Einar og Daniela leker med Duplo. Det som ellers kjennetegner leiligheten er rosa sofa og gardiner, en klokke med bilde av Jesus, glassbord, speil og teppe med plastikk over. Merima, Kaisa, Milton og meg bor her også.

Hekken

2006-07-29T09:06:00.000-07:00

Eg har sett ein fantastisk hekk!

Den va 2 meter hoeg og 1.5 meter brei, og naar mannen som klipte hekken skulle klippa hekken satte han seg like godt berre oppaa den og klipte vilt i veg. Akkurat som treet til Simon!

Det beste var likevel....INNI hekken gjekk det ann aa krype, og det var rom og gangar der! Daa tenkte eg at her hadde det vert fint aa vert under verdenskrigen naar tyskerene kom, for slike hekker er som kjent det beste gjemmestedet.....

Tilbake

2006-07-14T13:32:00.000-07:00

Eg skjonte det egentlig forst naar eg kom paa bussen....Overfylt, stinkenede av coca - blader og jord, barn, hunder, hoener o.l sovende i midtgangen, forsinkelser, 0 service, 0 mat, 0 mulighet til aa sove, vindu aapnet = aircondition, vindu lukket = kvelende varme: eg er tilbake i Bolivia! Og eg har savnet det! Maten, aa vere rundt folk eg "kjenner" (selv om sjansen for aa bli frastjaalet noe er 120 % stoerre enn i Brasil og Argentina), maaten de snakker spansk paa, prisene! Eg merker at eg har blitt fryktelig gla i Bolivia paa et aar....

Eg kom meg aldri til Valparaiso, som dere skjonner, det var bare litt for mye sno....Og tilslutt gikk eg lei av aa vere alene, og at ting ikke gikk som planlagt, saa eg bestemte meg for aa vende nesen hjem mot La Paz. For tiden er eg i Tarija....liten by, ingenting aa gjore paa, og eg bare venter paa aa faa komme tilbake til Milton. Regner med aa vere tilbake sondag kl. 13.00, om alt gaar som planlagt, noe det sikkert ikke gjor.

Avslutter denne posten naa, foer den blir for mye preget av at eg ikke har noe aa gjore paa. Ville bare si at eg er glad for aa vere tilbake i Bolivia!

En stor takk gaar ut til....

2006-07-07T16:09:00.000-07:00

.....Simon!

Eg tenkte forst at det kom til aa bli grusomt, fryktelig, nesten ikke mulig i det hele tatt aa forlate Bolivia, billig ol, vennene mine her, arbeidet, ungene og minst av alt umulig aa forlate Milton.

Men i det siste, etter aa ha fulgt Simon sin bildeserie paa blogg, har eg skjont at ikkje engang min storste latinamerikanske kjaerlighet kan faa meg til aa vere vekke fra dere knarvikgutter (og forsaavidt jenter ogsaa...og de mer tvilsomme...for eks. Reidar naar han har paa seg mine bukser...) mer naa! All tvil er blaast vekk....dere er bare helt unike i hele den store verden eg kjenner til naa:

Eg savner dere og gleder meg vilt til aa komme hjem igjen!

Reiseblogg, Argentina

2006-07-07T06:30:00.000-07:00

Oppholder meg for tiden i Buenos Aires, som er enda meir fantastisk enn Rio. Det er masse teater, kafeer, gamle bokbutikker, markeder, tangoshow osv, og alltid masse aa finne paa. Eg har allerede vert paa to teater, som begge innehold minst 7 personar som var gay (virker som det er det som er in her), et tangoshow (tango er kansje den kuleste dansen evver) og ellers bare hengt rundt og sett fotball, spist pasta og kjopt klaer paa markedet....Det er liksom ikke mye aa fortelle...men eg har det bra.

Eva reiste for noen dager siden, men eg liker meg aleine....Aleine blir forresten litt feil...det er hundrevis av folk her paa hostellet, fra heile verden, som er "aleine". Bur paa rom med 2 gutter og 3 jenter, og siden det er fredag idag, har eg lovt ein fyr fra Autralia og bli med han og vennane hans ut. Han har cowboystovlar og ser akkurat ut som ein saann fyr fra Australia som du ser paa tv som fanger krokodiller og slanger i bushen. Buenos Aires er kjent for aa feste heile natta, til 9 om morgenen...saa eg foeler dette blir hardt etter at eg har vendt meg til aa legge meg "tidlig". Egentlig masse kulere aa reise aleine, for ein blir alltid kjent med folk...

Paa sondag reiser eg til Valparaiso, Chile, og blir der nokken dager, foer eg forhaapentligvis vender tilbake til La Paz. Muligens med ein tur innom Santiago, bare for aa se korleis byen er. Eg har det altsaa supert, men gleder meg til aa se Milton igjen...og til aa komme heim til Noreg og alle sammen! Mindre enn ein mnd igjen!!

Hva eg skal bli visst eg blir stor.

2006-07-03T20:13:00.000-07:00

Paa min eventyrlige reise gjennom Sor-Amerika, har det dukket opp stadig nye sider ved megselv. Eg legger her ut en liste over yrker eg har testet ut:

1. Piercer.
Eg har piercet oeret til Milton. Det gikk ganske bra fordi han naa har hull i det ene oeret, men paa en annen side ganske daarlig fordi eg endte opp med aa skrike og holde meg for oerene og oynene, og han maatte gjore det selv. Likevel...eg gjorde halve jobben.

2. Frisor.
Eg har klippet haaret til Eva. Det tok 2 timer, selv om hun har ganske kort haar, og ble gjennomfoert med mye latter. Kanskje mer fra side enn hennes.....Men vi var begge fornoyde (les: ganske letta) da eg var ferdig. Resultatet var bedre enn forventet, og det saag faktisk ut som om hun kom rett fra frisoren.

3. Svoemmelaerer.
Hvor utrolig det enn hoeres ut: Milton kan ikke svoemme. (eg vil paastaa at dette er mest Emilio sin feil. Det var hans land som stjal sjoen.) Da vi var i Rio, som har mye hav og strand, laerte eg derfor Milton aa svoemme. Han trenger nok aa oeve litt mer foer han er klar for OL, men mine vannoevelser og frustrerte rop har nok hjelp han godt paa vei.

4. Sultestreiker.
Med mitt budsjett, kan eg tillate meg aa spise toppen 2 ganger om dagen, men ikke hver dag. Siste uken i Rio levde eg paa frokost, her i Buenos Aires har eg raad til aa spise litt broed mitt paa dagen ogsaa, men det er ikke noe must, ettersom eg naa har vendt meg til aa ikke spise. Eg er rett og slett ikke sulten.

Listen vil bli fullfoert ved et senere tidspunkt.

Argentina; verre enn Paraguay

2006-07-01T09:18:00.000-07:00

Dere som har vert i Paraguay tenker sikkert "Ha, det var en daarlig spoek", men det er det absolutt ikke! Men heller misvisende er overskriften....Argentina er selvfolgelig ikke verre enn Paraguay, landet som ikke har noe. Eg snakker om grensen.

Grensen mellom Bolivia og Paraguay var ikke spesielt behagelig som eg har fortalt foer. Men eg kan taale den....Eg kan taale ekle, frekke politimenn, spansk eg ikke forstaar, teite spoersmaal, mistanker, timer med venting uten aa faa gaa paa do engang, at de tar ut absolutt alt fra sekken og putter det feil tilbake igjen, osv.....Men nar de nekter kjaeresten min aa komme inn i landet fordi han ikke har pass, enda vi spurte foer vi reiste og de sa det ikke var nodvendig, da blir det LITT for mye. Det var dette som sjedde paa grensen mellom Brasil og Argentina.

Skulle gjerne avsluttet med at vi snakket med grensepolitiet og fikk dem til aa forstaa at kjaerlighet er viktigere enn internasjonale regler, men slik gikk det ikke. Tydligvis hjelper det lite aa grine og vere sint naar enn har med denne typen mennesker aa gjore. Det er bare aa konkludere med at grensepoliti ikke har peiling paa kjaerlighet....

Det hele endte med at Milton maatte reise tilbake til Bolivia, mens eg fortsatte til Buenos Aires med Eva. Men saa skal det sies at Argentinske busser er fantatiske. Vi hadde TV, stopp med middag paa resturant, frokost, vin og whisky, lenestoler med tepper og puter, 20 timer i buss....alt inkludert....300 kr. DET var litt annen standard enn eg har vent meg til.....

Reiseblogg, Brasil

2006-06-28T15:55:00.000-07:00

Fremdeles i Rio de Janeiro, i 2 uker naa....Michael skulle egentlig komme ikveld, men mistet flyet sitt av en eller annen grunn...siden vi ikke har tid til aa vente til fredag paa han, reiser vi videre til Buenos Aires (Argentina) i morgen. 8.30....

Ellers har Eva verdt her 1 uke naa, og vi har gjort litt turistting, litt soling og bading, litt shopping, litt kunstmuseum, litt bargaaing, og litt snakking med interessante menneskere. Utrolig hvor vennlige brasilenere er! Ihvertfall etter noen dager i Praguay.....Og saa har vi vert i Zoo:)

Og en dag saag vi en fyr som rana en annen og saa kom mange menn og var sinte og banka han opp og gav han til politiet. Vi fulgte selvfolgelig etter for aa se....Politiet var veldig sint og trakka han ned paa bakken. Det ble mye blod og pistoler.....Men fremdeles virker La Paz mer farlig enn Rio, ihvertfall det eg har sett....Noen venner fra Tyskland ble nettopp rana med pistol i La Paz, og de tok alt! Saa det ble ikke mye mer reising paa de....

Forresten....en dag vi var ute og gikk i parken sent om kvelden (nei, mamma, det var ikke lurt midt i en av verdens farligste byer....), kom noen unger og spurte etter penger. 4 stykker.....2 jenter paa ca 10-12 aar og 2 litt eldre gutter. Vi sa selvfolgelig at vi ikke hadde noen penger, men det var ikke greit. I tillegg var de fryktelig dopa paa noe som ligna rodsprit eller lim, og begynte aa forfolge oss. Snakk om aa egle seg oppetter folk! Vi ble kvitt dem tilslutt....Trist likevel, aa se unger som doper seg saann, og de saag ikke ut som de bodde paa gata heller.

Ellers skjer det ikke saa mye....Rio er en fantastisk by, men litt for stor til aa finne fram i, og 2 uker er liksom nok. Gleder meg til aa komme til Argentina, der alt er litt billigere, og de sier de er bra teaterkultur i Buenos Aires. Det er kuleste med Rio er stranda, og saa elsker eg markedene og gateselgerene som selger helt merkelige ting ganske billig. Og fotballen. Aldri har eg sett noen saa ville etter fotball....! Naar Brasil spiller er ALT stengt, butikker, apotek, reisebyraa, skoler, leger...ALT. Hele dagen....saa det er liksom umulig og ikke faa med seg kampen. Det eneste som er aapent er gatebarer og noen resturanter, g der samlest alle rundt tven for aa drikke og se fotball. Og hver gang de scorer er det full fest med fyrverkeri og krutt og floyter osv.....Det er vilt! Vi hoppet litt rundt i gatene etter kampen og skreik og danset og var veldig glade for at de vant og saa ble vi liksom godtatt. Fotball er ganske morsomt egentlig.....:) Ganske glad eg fikk oppleve fotball-Brasil.....

Reiseblogg, Brasil

2006-06-22T13:41:00.000-07:00

Vi ender opp i Rio de Janeiro etter 5 dager i buss. Det er veldig mye aa si om Brasil...og det er nesten ikke mulig aa like seg her. Bortsett fra at prisene er omtrent ganske like som i Norge, og mitt budsjett paa 500 kr dagen staar i fare for aa ryke. Fremdeles gaar det bra....vi har vert her i en uke, og ikke gjort noenting...dvs...

Vi har verdt paa stranden som ligger 2 min aa gaa fra hotellet (som er veldig lite og trangt, men har eget bad og en seng og det holder). Vi har lekt i bolgene, og drukket kokosmelk, og solt oss (dvs, eg har solt meg)

Vi har vert og sett litt rundt i byen, som er fryktelig lang! Eg vil beskrive Rio slik: ----------- Som om noen som likte aa gaa paa stranden veldig, lagde byen langs veldig mye strand. Det tar timer med buss fra en ende til annen, men paa tvers kan en gaa paa ganske kort tid. Eg har kjopt 2 par sko og ny piercing og ergrer meg vilt over at eg ikke har penger nok til aa kjope vilt i designerbutikker og merkeder som egentlig ikke er dyre i det hele tatt....

Vi har spist. Vi har funnet en resturant hvor de har pizza....dvs...du betaler, og de gir deg saa mye du vil ha. Og de servere og servere ved bordet mer enn hundreogaatti forskjellige, og dette inkluderer noen med bare sjokolade. Det er et fantastisk konsept!

Vi har drukker ol. Bohem ol paa koselige utekafeer. Og vert fulle i Rio om kvelden og bare gaatt og gjort ingenting midt i gaten.

Og det er alltid sol og varmt, og fest paa grunn av fotballen (det er helt vilt, alle har tatt med seg tveen ut paa gaten og samlet seg med ol og musikk).

Det er veldig mulig at eg en gang kommer til aa flytte hit og gaa paa stranden hver eneste dag og vere gal av fotball.

Reiseblogg, Paraguay

2006-06-22T13:19:00.000-07:00

Eg har begynt mitt ville reiseeventyr, og foler det er tid for aa oppdatere. Det har sjedd mye.....

Forst reiste eg litt rundt, relativt alene, ganske avslappende, mens eg ventet paa Milton....Besokte noen smaa landsbyer, laag i hengekoye og leste "11 minutter" og solte meg hele dager, saag noen kirker. Aa vere vekke fra Milton i mer enn 1 uke var ganske hardt, gla naar han kom og vi mottes i Santa Cruz.

Dagen etter gjorde vi vaart forste feil paa reisen: Ta buss via Paraguay, til Rio de Janeiro, istedenfor aa reise med tog. Det ville tatt mindre tid, og vi ville sluppet aa oppleve Paraguay.....sa eg oppleve? Det var virkelig ikke veldig mye aa oppleve i dette landet....Noen grunner til aldri aa reise til Paraguay:

1. Landet bestaar av skog, og veldig lite annet. Vi kjorte 12 timer og saag bare skog, ikke en eneste by eller noe som lignet. Veiene var ubehagelige, for ikke aa snakke om maten.

2. Politiet i Paraguay er livredde for dop. De sier mange reiser gjennom landet og drar med seg dop til Brasil. Eg mener mye av dopet havner i Paraguays egne skoger, hos frustrerte ungdommer i mangel paa et tilfredstillende fritidstilbud. Da vi kom til "tollen" presterte de aa ta ut ALT eg hadde i sekken ("Det er bare skittent undertoy", "Spiller ingen rolle, vi maa legge det ut over bordet saa alle kan se"). Likevel...."min" politimann svarte paa alle mine irriterende sporsmall...("hvorfor har dere ikke hunder? det ville gjort arbeidet lettere, ikke sant?") Hadde litt kort lunte etter dager i buss, og i det hele tatt vere i dette landet. Vi hadde ikke dop i bagasjen vaar, verken eg eller Milton, men siden eg var fra Europa, var det nodvendig aa snakke med oss paa et kontor ("Folk fra Europa reiser gjennom Paraguay til Brasil, med dop i magen", "Er du gravid?", "Hvorfor er du her?", "Har du spist kondomer med kokain inni?", "Kan eg klemme paa magen din?", "Royker du hasj?", "Kan eg faa et bilde av deg, du er ganske fin?", "Ah, disse europeiske jentene, de har piercing overalt") Det er nesten ikke grenser for hva politiet her tar seg frihet til....min irritasjon vokser....De lar oss gaa tilslutt, siden det er svert tydelig at vi ikke inneholder noe dop. Vi blir stoppet av politiet 2 - 3 ganger til, men de lar oss stort sett vere i fred.

3. De snakker spansk, det gjor eg og ganske bra for tiden. De skjonner alt eg sier, men eg skjonner ingenting av hva de svarer. Konklusjon: De snakker teit, fort spansk.

Vil med dette si at det er absolutt ingen grunn til noen gang aa reise til Paraguay. Etter noen dager kom vi oss heldigvis ut av landet, og til Brasil, som var maalet.

Farvel...

2006-06-22T13:15:00.000-07:00

Det kan vere ganske trist aa ta farvel med mange venner som er blitt ganske gode i lopet av et aar, og som du kansje aldri ser igjen....At det skjer med festing og camping i tropiske Santa Cruz hjelper litt....

At eg skal reise rundt i Sor-Amerika i mer enn en maaned med Milton, klarer nesten aa drukne sorgene helt...:)

Ting som har gjort meg gla i det siste

2006-05-26T09:53:00.000-07:00

1. I over ei uke gikk eg aa lurte paa korleis det ser ut naar nokken har eit bein som er kortere enn det andre og maa bruke spesialsko. "Korleis ser saanne sko egentlig ut?", tenkte eg. For noen dager siden saag eg heldigvis ein mann som hadde eit bein som va betydelig kortere enn det andre, og i gaar ei lita jente som led av samme sak. Eg fikk tatt ein god kikk paa skone deira, og saa slapp eg lurte meir paa det.

2. Ei jente i resturanten ligner paa Amelie. Det er nok derfor ho har klippa haaret sitt saann og jobber paa ein resturant. Og saa trener ho paa samme treningsstudio som meg.

3.....og saa kom eg paa ein fantastisk fin kortfilm om ein mann uten hode som Emilio viste meg.

4. Simon har lagt ut verdens nusseligste bilde i den nyeste bloggposten sin.

5. Kontoen er i pluss igjen.

6. Paa torsdag har eg ferie! 2 maaneder med reising:) Rio de Janeiro, here we come!

Scotty

2006-05-19T07:05:00.000-07:00

Vi kjenner vel alle til leverposteigutten.

Eg velger her aa presentere den litt mindre kjente dopapirullhunden, Scott.

¿Hva gjorde du for aa fortjene dette, Scott?

17. Mai

2006-05-17T09:05:00.000-07:00

Ville bare si:

Gratulerer med dagen, Nordmenn!

Og dele med dere alle mine tanker om 17. Mai og Norge generelt:

Min forste 17. Mai utenfor Norges grenser, og eg foeler meg...helt vanlig...Hadde faktisk glemt at det var 17, helt til eg ville sjekke ut dagbladet.no for nyheter, og det som moette meg var "Har de ikke speil paa slottet?" og bilder av Mette - Marit med en ufyselig hatt i tillegg til "leserenes beste bunadsbilder" eller.no. Og saa sies det at svenskene liker Norge veldig...vi har visst bra mannfolk og musikk. Eg liker norsk musikk, men kommer aldri til aa gifte meg med en nordmann:p

Men Norge er et bra land, som eg savner fryktelig. Mest mine venner og familie selvfolgelig. Men ogsaa tryggheten. Tryggheten generelt, at man ikke risikerer aa bli ranet/banket opp uten grunn/ropt etter/kjort over osv paa gaten, men ogsaa tryggheten av aa vere blant et folk og en kultur man kjenner til. Det er vanskelig aa ikke vite hvordan man skal oppfoere seg i helt vanlige situasjoner, og aa vite at om man oppfoerer seg, sier og gjor ting som er helt selvsagte i den norske hverdag, er kansje dette fryktelig feil her....Selvfolgelig tilpasser man seg, laerer av feil og gode raad, men 1 aar er fremdeles paa langt naer ikke tid nok.

I tillegg er Norge et veldig koselig land. Vi griller om sommeren, bader, ser film og synger Sing-Star, gaar paa kafe, drikker utepils naar det er sommer og varmt, er i samme baat, sitter forann peisen og drikker kakao naar det er vinter og kaldt, gaar paa teater...masse koselige ting som eg fryktelig savner naa naar eg er her. La Paz er en fantastisk by. Det er masse ting aa finne paa. Men det er ikke koselig og hyggelig og varmt (som i fargen roed er varm), og eg gleder meg til aa ha min egen lille koselige hybelleilighet (Ja! Eg har funnet en!) der eg kan invitere mine venner til hyggelige sammenkomster.

En laerer saa inderlig godt aa sette pris paa Norge naar en tilbringer et aar i Bolivia.....:)

Og veldig gratulerer med dagen, min Evige Romeo, Atle:D

Milton, i Arica

2006-05-13T08:47:00.000-07:00

Gangsteren min
En dinosaur eller noe vi fant
Utsikt fra der i vi bodde
Stranden i AricaSjakk (som vi spiller helt usannsynlig mye)

Bokstavkjeks

2006-05-12T08:34:00.000-07:00

Leke med bokstavkjeks?

Choro. Vi har gjort det!...igjen

2006-05-04T09:08:00.000-07:00

Lordag, kl. 07.00 om morgenen moettes vi ved den nedlagte bensinstasjonen. Eg hadde pakket sekken; mat for 3 dager, sovepose, myggspray, ekstra klaer og et bilde av Milton. Igjen skulle vi ut aa gaa. 3 dager.

Vi ble kjort langt ut og opp i fjellet, hvor vi skulle starte. 5000 meter over havet, ganske bratt stigning i ca 1,5 time. Dette kommer for alltid til aa vere den tyngste delen av turen. Saa lite oksygen, saa stort behov. Det var rett og slett umulig aa puste, og vi bokstavlig talt krabbet opp bakkene. Etterpaa gikk det lettere. Det var bare nedover, nedover og atter ned, noe som er ganske tungt for knaerne, men likevel gikk ganske lekende lett. Kan ikke si det sjedde saa mye paa veien....vi traff noen lamaer og eg og Eva bestemte oss for at "gaaing" ganske sikkert var det som skulle gjore oss rike og beromte. At en dag kom et tv.team til aa folge oss paa turene vaare, sponset av Nike, og med 10 000 av tilskuere graatende naar vi kommer i maal. Dette underholdt oss i timesvis. Vi campet ca kl. 17.00 om kvelden, siden det da fremdeles var lys til aa slaa opp teltene. Kl. 19.00 var det helt morkt nemlig. Helt morkt. Vi hadde spist kjeks og epler hele dagen, og var dodelig sultne, og saag derfor fram til maten som visstnok skulle vere varm og ligne litt paa middag. Det gjorde den derimot ikke. Pasta med tomatsaus. Kansje noe kjott, men det var for morkt til aa se det. Pastaen var overkokt og klistret seg til ganen. Vi gikk og la oss kl. 22.00. Fremdeles sultne. That's camping. Forste dagen hadde vi gaatt ca 6 timer.

Andre dagen begynte med sol og greier ca kl. 07.00. Eg og Eva (som sov i samme telt for anledningen) hadde ikke sovet spesielt godt da 3 hester vrinsket ondskaptsfullt utenfor teltet vaart hele natten, i tillegg til aa galoppere rundt det. Flaks at de ikke trampet oss til doede, morderhestene. (Ida...eg kan vagt huske en sang om temaet...) Saa hang vi litt rundt og campet oss, foer vi fortsatte. Vi var naa kommet lengre ned, og landskapet var litt mer jungelaktig. Litt med elver og fosser og palmer og masse planter og flokker med sommerfugler som bare florerte rundt oss. Stien var smal og bratt, det gikk litt opp og ned, og det var varmt. Som i tropejungel varmt. Vi saag ingenting til pumaene og bjornene som visstnok lever i omraadet. Sjedde vel heller ikke saa veldig mye spesielt denne dagen heler. Eg saag en rotte som var doed men bevegde paa seg, og vi moette en mann som var fra Japan og hadde bodd i fjellet i Bolivia i 40 aar og eg oppdager gleden ved aa kunne sette seg ned paa et skikkelig toallett. I tillegg moeter eg ei norsk jente som gjor masteroppgaven sin i Bolivia, og faar praktisert norsken min litt. Andre natten camper vi hoyt oppe i fjellet. Eg, Eva og de tre svenske jentene + Juan Carlos lager posepotetmos med poelse paa steinovn. Ser ekkelt ut, smaker deretter. Etter maten sitter vi litt rundt baalet og tenker at det er ganske koselig dette her, og hoerer litt paa apekattene som henger rundt i trerne. Dette er utrolig hvor fullstendig morkt det blir oppe i saanne fjell. Carlos innvaderer teltet til meg og Eva. Tre personer i vaart lille 1,5 manns-telt blir litt mye og i tillegg regner det hele natten. Denne dagen gikk vi ca 7 timer.

Om morgene regner det ogsaa, og det + for lite sovn, paavisker humoret. Vi bader i vaskefat og pakker ned klaerne (som vi vasket dagen foer og deretter hang til tork, men som naar er helt gjennomregnvaate) og skynder oss videre. Eneste gode med regnet er at det ikke blir sa kokende varmt, og de siste 6 timene av turen gaar lett for alle unntatt Stefan som har blemmer paa fottene (mer riktig: fotter paa blemmene) . Vi kommer til Chairo, og det forste som blir kjopt er ol. Saa kjoerer en liten bil alle 15 til Coroico. Der faar vi vite at bussene er kjort....kl. er ca 18.00....og den neste gaar 03.00 om natta. Siden veien gaar under navnet Death Road, bestemmer vi oss for aa vente til det blir lyst. Dessuten foeles det fryktelig godt aa kunne ta en varm dusj, spise hauger av pizza og deretter sove i en seng. De fleste drar kl. 08.00 om morgenen, men eg og Eva later oss til kl. 09.00 og tar 11.30 bussen etter frokost. Det var en morsom tur. Spesielt aa moete igjen alle folk eg ikke har sett paa noen maaneder.

Og saa gikk eg hull i favorittskoene mine. Respekt.

Ting som gjor meg glad, del 3

2006-04-28T07:31:00.000-07:00

Hver kveld folger Milton meg hjem. Selv om eg bor nermt alle verdens plasser naa, er det fremdeles ganske farlig for ei lita jente aa gaa hjem alene om kvelden. Saa han folger meg til dora. Saa kysser han meg fint go-natt og eg gaar opp i leiligheten med en varm folelse i hele meg. Dette gjor meg selvfolgelig glad, men det er ikke forst og fremst dette som faar meg til aa le idiotisk for meg selv her paa internettkafeen.

Slik er det nemlig:

Naar eg er oppe paa rommet mitt, kan eg se rett ned paa gaten der Milton tar bussen fra. Og mens han venter paa bussen pleier han aa vinke, sende kyss og mime "te amo" til meg. MEN! Eg bor i 5.etasje, paa andre siden av gaten, og selv om eg kan se han og han kan se meg, kan egentlig ingen andre som gaar forbi paa gaten (og de er mange) se meg hoyt der oppe. De kan derimot se en idiot som staar aa kysser ut i lufta og snakker med seg selv. Saa glad er han i meg!:)

Boalenetrening

2006-04-25T06:38:00.000-07:00

Vi har flyttet. Naa bor vi i en leilighet, ganske liten, men likevel med tre bad, ganske sentralt, 5 min aa gaa til jobb, 15 til Prado (sentrum), eg trenger aldri ta buss eller taxi hjem mer, eg har et passe stort rom med et vindu og utsikt som dekker hele den ene veggen. Fantastisk. I tillegg liker eg folelsen av aa flytte, bo paa en ny plass, nesten som hotell. Igaar flyttet eg og vertssosteren min inn, i tillegg til Milton og venninna til vertsosteren min. Men det var bare for en natt, mens vertsforeldrene mine sov i det gamle huset. De flytter inn i dag.

Aa vaakne opp til lyden av hundretusen bilder utenfor vinduet, litt solskinn og i armene til verdens beste gutt. Superfantastisk. Om en maaned reiser eg. Om tre maaneder kommer eg hjem. Eg gleder meg fryktelig vilt! Savner alt med Norge for tiden, og drommer om aa kjoepe skillingsboller paa Spar. Paa min "eg har kommet hjem"-fest, onsker eg meg skillingsboller og saanne med gult i midten. Varme. Og mest gleder eg meg til aa ha egen leilighet og aa kjoepe ting til leiligheten, og rydde og vaske og pynte. Og til aa bo helt alene, og med Milton naar han kommer. For det gjor han selvfolgelig.

Paa tide aa komme hjem?

2006-04-20T08:22:00.000-07:00

Eg trodde det var her ting sjedde. At eg hadde reist fra kjedelige, "her skjer det aldri noe spennende" - Norge, til Bolivia der hverdagen er fyllt av uventede, spennede, morsomme, utrolige hendelser. Saa leste eg dette i Dagbladet.....

Copacabana

2006-04-16T10:58:00.000-07:00

Leste nettopp Marius sin post om paasken og tenkte det naa ville vere paa sin plass aa fortelle om mine paaskeopplevelser. Eg har ikke spist paaskeegg eller noe annet paaskete, ikke vert i kirken og ikke pyntet huset med smaa kyllinger paa ispinneski. Eg har derimot:

*Gaatt fra La Paz til Copacabana.

Dette er en ting folk her (ikke alle, men hundrevis) gjor ver paaske, for aa gaa i kirken i Copacabana og be til Gud og Virgen de Copacabana. Slik opplevde eg det:

Vi startet onsdag kveld klokken 22.00. Vi er: meg, Milton, Adela, Nirvardo (min tidligere kickboksingtrener), Ricky, Roberto, Kelly (og venninna hennes, men hun gav opp og reiste hjem naar vi var kommet halveis) og Flavio. Eva og noen til skulle gaa med oss, men vi mistet dem paa veien. Moette dem igjen saann av og til.

Saa begynte vi aa gaa. Ikke saa mye aa fortelle fra selve gaaingen egentlig....vi gikk...og gikk....og gikk...veien var asfalt og helt streit, saa en ble liksom ikke sliten heller. Etter 4 timer, altsaa kl. 02.00 om natta var den foerste pausen. Vi slo oss ned i en av de mange teltene som var satt opp langs veien (der de ogsaa selte mat og drikke) og sov 30 min. Dvs...saa godt det gaar ann aa sove naar det er fryktelig kaldt, paa en bakke som er ganske hard, i et telt med masse fremmede mennesker. I tillegg delte eg og Milton sovepose.

Saa forsatte vi. Fremdeles streite veien, ikke saa mye aa bli sliten av, men fryktelig tungt for beina. Men fremdeles koste vi oss. Hoppa litt rundt, var store i kjeften om hvor lett dette skulle bli osv. Det var ganske fint aa bare gaa "litt" saann ute i natten under stjernene med Milton og alle vennene mine og snakke om ingenting og tenke at "her er det jammen ganske fint om natten". Men dette var jo fremdeles i begynnelsen. Naar vi kom fram til det neste stoppet, kl. 09.00 om morgenen, etter aa ha gaatt hele natten (6 timer) med en eneste 5 min pause for aa stikke hull paa vannblemmene, skjonte vi at dette kom til aa bli hardt. Eg hadde ganske store vannblemmer paa fottene, og det var jo ikke saa mye aa gjore med det, i tillegg til at beina mine var i umenneskelige smerter. Det hadde jo vert lurt aa sove litt siden vi ikke hadde sovet mye, men med de beina klarte eg ikke gjore noe annet enn aa spise en sjokolade. Smertene tok rett og slett vekk all lyst til aa baade sove og spise....bortsettfra spise sjokolade selvfolgelig. Det var ogsaa paa dette tidspunktet Kellys venninne tok bussen hjem. Likevel var eg glad. Vi hadde naadd morgenen og den neste campen, og det var tross alt koselig aa kunne sitte i gresset og prate. Liksom litt saann speiderstemning med alle teltene aa saann.

Kl. 10.30 forsatte vi. Smertene i beina hadde gitt seg litt, selv om eg fremdeles haltet pga. vannblemmene...eg var ikke den eneste.....Det var sol og dag, noe som var ganske opploftende etter alt morke og den kalde natta. Og ganske fin natur. Vi hadde tatt av fra asfaltveien og gikk naa paa en grusvei oppe i fjellet blant smaa gaarder og alle dyrene som bodde der. Det var 4 timer til neste camp. Etter 2 timer kunne eg ikke gaa mer. Det var selvfolgelig ikke et alternativ, siden eg heller ikke ville bli forlatt i fjellet (det var ingen buss til la Paz der) blant mordere (2 folk ble nettopp funnet drept der oppe). De andre (bortesett fra meg og Milton) hadde gjort dette foer, og kunne visst gaa veldig fort i fjellet, saa vi ble enige om aa moetest ved neste camp: Huarina. Vi naadde Huarina, ikke saa veldig lenge etter de andre, men aldri i mitt liv har eg kunne forestilt meg at det gaar ann aa ha saa vondt i noen bein. Eg kunne ikke staa stille og var helt paa graaten. "Cruz Roja", sier Adela, nokker mot meg og ser paa de andre som om eg var paa vei til gravplassen. Roede Kors! Roede Kors hadde telt i hver camp, og gav gratis hjelp til alle som trengte det. Det var mange. Her moette vi verdens mest sympatiske Roede Kors gutt. Han syr meg sammen igjen (heller ikke en helt smertefri operasjon, men tross alt ikke saa smertefult som aa la vere, vannblemmene mine er naa blitt til saar) og gir meg massaje over hele beina med olje aa alt mulig. Etterpaa klarer vi alle aa spise litt, og eg foeler at det nesten er mulig at eg kommer fram i live, og uten aa ha amputert mine egne bein. Heldigvis skal vi ikke gaa mer paa en stund. Eg, Milton og Flavio tar bussen til Taquina (de andre gaar, det er ca 4 timer, men eg klarer ikke mer i det oyeblikket), der kan vi sove litt (endelig! det er forste gang siden....lenge), spille sjakk og spise sjokolade. Vi sover i Roede Kors teltet, og de andre kommer ca kl. 21.00 om kvelden. Da har hele dognet mitt blitt snudd, og eg foeler at det er 2 om natta. Eg sover noenlunde godt til tross for regn og kulde, og kl. 07.00 neste morgen er vi klare til aa fortsette, etter frokost.

Veien er annerledes fra her, forteller Adela. Vi skal opp et fjell, ned et fjell, opp et til og ned i gjen. Og saa er vi der. 8 timer. (Det er selvfolgelig ikke helt sant, vi maa gaa et stykke etter det andre fjellet ogsaa, og det er 10 timer). Beina mine er nesten greie igjen....eller....eg kan jo ikke huske hvordan det var foer eg begynte aa gaa, men det foeles greit. Vi begynner aa "klatre" , og etter to timer naar vi toppen. Ganske tungt....helt forferdelig tungt....men eg er lykkelig over at smertene saa og si er over, saa det merkes ikke saa godt. Nedover gaar det lett og vi har pauser ofte og spiser gele og er glad for at det er litt varmt og litt sol og snakker om morsomme ting. Eg vegrer meg for aa gaa paa do....siden doen ikke er en do, men et hull i bakken, eller rett og slett bare bakke....Vi spiser is som smaker jord og er laget av fjellvann og drikker alle mulige rare bruser og drikker som en kan kjoepe langs veien. Alt bortsett fra vann finnes. Dette kan nesten minne litt om klassefjellturer paa barneskolen, men det er det selvfolgelig ikke. Adela og Nirvardo insisterer paa at vi skal gaa sammen og dytter meg og Milton forann seg. "Vi kan ikke la dere gaa bakerst, da kommer dere aldri fram", sier de, og vi proever aa gaa saa fort det lar seg gjore. Selv om eg foretrekker aa vere sliten av bakker, istedenfor aa ha vondt av den harde, flate veien i Altiplano, er det ikke goy aa vere saa sliten saa en nesten besvimer.

Kl. 17.30 kommer vi fram til Copacabana. Beina gjor vondt igjen, men eg er saa glad det gaar ann aa vere. 2 hele dogn paa veien. 24 timer rein gaaing! En ganske stor personlig seier om eg faar si det. For en bragd! Vi gaar aa ser paa kirken, som er ganske fin, prover aa finne et rom vi slipper aa dele (eg og Milton altsaa, de andre har vi mistet, Adela og Nirvardo reiser hjem til La Paz samme kveld), og spiser fisk. Tilslutt finner vi et rom, og sover ganske godt og mye til neste dag, da vi reiser hjem igjen.

Eg lovte meg selv og ikke minst mine bein, at eg aldri maa finne paa aa gaa saa mye igjen....saa kom eg paa at om to uker skal eg gjore akkurat det. Betyr dette at eg liker aa gaa? (eg og Milton diskuterte dette og kom fram til at det heller betyr at eg har vanskelig for aa si nei til saanne morsomme, rare utfordringer). Det var en fin tur tross alt, et lite eventyr, med mine bolivianske venner. Kommer aldri til aa glemme denne paasken. Og eg kommer aldri mer til aa klage over at eg er sliten eller har vondt i beina aa saann...isaafall kan dere minne meg paa dette.

Dager

2006-04-11T11:36:00.000-07:00

Fredag: Min venn Mark fra USA blir knivstukket i en oede bakgate klokken 2 om natten. Uten med hensikt aa rane han, kommer en fyr bort og knivstikker han rett i brystet. Han klarer aa komme seg til politiet, som spoer om han vil skrive en rapport, men det vil han selvfolgelig ikke. "Eg vil paa sykehuset", sier han, og viser dem saaret som bloer ganske kraftig. De gaar med paa det, og sender han i taxi. Taxisjaafoeren tar seg godt betalt, men Mark har lite krefter til aa krangle om penger. Han ankommer sykehuset, men faar beskjed om at de ikke kan gjore noe. Han har ikke de 150 kr det koster aa sy han sammen igjen. Mark ringer alle sine venner, men ingen er hjemme kl. 2 en fredagskveld. Tilslutt faar han tak i Christopher, kjaeresten til Emilie, som kommer til sykehuset og betaler behandlingen. De syr han sammen, foerst ganske stygt, men etterpaa retter de paa det. De tar lang tid siden de hele tiden maa stoppe aa sy, og Christopher maa loepe ut aa kjoepe det de mangler for aa fortsette. Mark reiser tilbake til leiligheten sin om morgenen, og er heldig at kniven traff 1 cm bortenfor hjertet.

Eg er heldig som har Milton til aa folge meg hjem hver kveld.

Soendag: Eg og Milton har en fantastisk dag. Foerst reiser vi til El Alto for aa faa tak i penger som halvsosteren og moren hennes har. Moren bruker masse smykker og parfyme og er veldig streng og snakker mye. Hun spoer naar vi skal gifte oss, og vi konkluderer med at hun er en annen klasse. Datteren er akkurat lik. Milton liker ingen av dem, men eg syns de var morsomme....morsomme som i patetiske. Etterpaa spiser vi lunsj og reiser til Mallasa, der de har saanne smaa biler som kjoerer fort inne i skogen liksom litt som go - kart, men egentlig ikke. Det tar helt av! Saa sitter vi paa kafe en stund og spiller sjakk, og eg vinner masse:)

Det var en fin dag.

Tirsdag: Ogsaa kjent som idag. Eg staar opp kl. 07 for aa folge ungene paa et enormt show for unger, siden det er El dia del niño (Barnas dag) i morgen. De tre eldste fra mitt casita, Carmen, Henry og Carmenrosa, pluss 19 unger til reiser. I idrettshallen der showet er er det ogsaa sikkert 1000 unger og de skriker. Paa scenen danser og synger de, og har konkuranser der ungene vinner hauger med snop, kjeks og brus. Det blir ganske mange dopauser av slikt, men morsomt siden toalettene er backstage og vi faar moete klovnene personlig. Hoydepunktet var at SpongeBob kom og sang SpongeBob sangen sammen med de 1000 ungene. Da koste eg meg virkelig. Etter 3-4 timer foeler eg meg ganske sliten og lei av soete kjeks, men blir aldri lei av aa se ungene ha det saa morsomt.

Onsdag: Ogsaa kjent som i morgen. Kl. 7 om kvelden begynner vi aa gaa. Regner med aa vere framme i Copacabana fredag kl. 5 om ettermiddagen. Vi skal gaa hele dagen og hele natten, uten aa sove. Kan ikke se for meg hvordan eg skal overleve.

Sverre

2006-04-07T14:20:00.000-07:00

Sverre har faatt seg blogg.....det er litt som en gammel bestemor som har laert seg aa bruke internett eller noe....

Sverre gidder ikke skrive om livet sitt og saann, men han svarer paa spoersmaal. Hva om helst. Har dere noen spoersmaal, kan dere sende de som komentarer paa denne posten, eller som eg egen post i deres blogger som Sverre leser hver dag eller saa. Ogsaa sondag og andre helligdager.

Spre ordet.

Smerter

2006-04-07T12:52:00.000-07:00

Eg tilbringte tiden mellom kl 4 og kl 8.30 i gaar i et treningstudio. Haha, sier dere kansje veldig hoyt til dere selv og ser for dere en meg som aldri har fullfort en gymtime, men saa var eg aldri forelska i Borgny heller. Foerst 1 time trening, gjennomfoert med mye strev ettersom eg fremdeles sliter med aa puste etter min halsinfeksjon (spesielt i rom uten oksygen), deretter litt pause aa saann, etterfulgt av 1 time kickboksing med Milton (og her snakker vi ekte slossing, uten saanne puter aa saan), deretter 1 og 1/2 time trening til. Det gikk bedre mot slutten....det gaar liksom ann aa venne seg til aa trene, og dermed unngaa aa bli skikkelig sliten. Eller noe....

Resultat: Eg har vondt i hele kroppen....eller, det har eg selvfolgelig ikke, men i deler av hele kroppen. Eg har diverse blaamerker paa beina, ettersom Milton ikke har noe fett paa kroppen og er skikkelig hardt aa sparke paa, og eg har en hoyrearm som lagger klikkelyder og gjor vondt naar eg beveger paa den.

I tillegg har eg vondt i bukspyttkjertelen (evt. leveren) av for mye hogt blodsukker. Men det har vel strengt tatt lite aa gjore med kickboksingen......

Maal: En dag kommer eg til aa bli skikkelig god i kickboksing....en dag....og noen kommer til aa spoerre: Hvem maa eg ligge med for aa bli saa god i kickboksing? Og dette kommer til aa more meg grenselost!

Arica all over again

2006-04-03T16:10:00.000-07:00

Eg har vert i Arica igjen! Med Milton. Det gikk for seg omtrent saann.....nei, eg kommer ikke til aa fortelle alt, men det gikk altsaa for seg omtrent saann: Torsdag, kl 1 reiste vi med buss. Det tar ca 9 timer og kan fort bli kjedelig, men naar du reiser med en kjaereste blir ingenting fort kjedelig saa det gikk bra. Vi spilte kort, snakket, saag Dog Soldiers og en annen film om slosting og et fengsel som var ganske bra og saag ut av vinduet. Eg spiste mye (er det bare meg som alltid maa spise helt usannsynlig mye naar eg reiser for eks. i en buss? Eg blir desperat! Hva skal eg gjore, vi er i en buss, vi kommer til aa do! Vi maa spise! ca saann) Eg spiste opp all maten vi hadde foer vi var kommet til El Alto. Paa veien sjedde det ikke saa mye egentlig...eg kan nevne at eg gikk paa do bare en gang, siden eg ikke liker aa gaa paa do i bussen....Ca klokken 10 eller noe var vi i Arica. Vi var selvfolgelig slitne av aa sitte i en buss hele dagen...som om det er mulig liksom....saa vi gikk og fant hotellet (som om vi har raad til hotell, det var selvfolgelig et hostel, men det var koselig og vi hadde en liten veranda med utsikt over noen koselige hus, for ikke aa glemme kabel-tv saa vi var storfornoyd). Eg maatte selvfolgelig dusje, for det er saa usannsynlig deilig aa dusje, eller aa komme ut av dusjen aa ikke bli til en is og aa kunne gaa aa legge seg uten aa torke skikkelig forst fordi det er saa varmt, og Milton maatte selvfolgelig lope ut aa kjope en veldig stor og like god (som stor) sandwich siden eg var fryktelig sulten av bare sitte i en buss og spise hele dagen. Saa saag vi paa tv og sov.....

Kl. 07.00 neste morgen
Milton er fullt paakledd, inkl. sko.

Eg: Kor skal du?

Milton: Ut aa lope. Sov du. Eg kommer tilbake om 3 kvarter - 1 time, saa spiser vi frokost.

Seinere gikk vi paa stranden. Kunne liksom ikke helt unngaa det naar stranden laag 20 min aa gaa fra hostellet, og eg hadde tatt med meg bikini og alt. Kunne heller ikke unngaa aa bli solbrent, spise 3 is men ingenting anna hele dagen og dusje en gang til. Etterpaa spiste vi fisk paa en usannsynlig fin resturant og masse mer is, og gikk paa stranden om kvelden, noe som selvfolgelig var like romantisk som paa film, og saa gikk vi tilbake til hostellet. Dette hores fryktelig tidlig ut, men tiden gaar veldig fort paa saanne plasser som Arica med en kjaereste, saa klokken var ganske seint.

Dagen etter var lordag, og vi gikk ikke paa stranden, men til sentrum og kjopte sjakk og satt i en park aa spilte. Og det var selvfolgelig perfekt varmt, som det ofte er i Arica, og saa lekte vi litt med husker og klatrestativ i en park og moette en liten jente som absolutt ikke ville leke med oss, og saa saag vi en Esso (og snakket om hvor lite sannsynlig det var at eg har jobbet paa Esso, og hvor enda mindre sannsynlig det er at eg kommer til aa gjore det igjen) og saa saag vi noen store gamle fine baater og noen pelikaner og fanget en firfirsle og masse krabber. Og gikk tilbake til hostellet og saag morsom boksing paa kabel - tven. Og saa gikk vi paa stranden om kvelden igjen, og fant kansje verdens (mest sannsynlig ikke) koseligste bar paa stranden og saa satt vi der en stund og drakk Piña Colada og eg tenkte at kansje livet ikke er saa verst, paa grensen til perfekt.

Og en stor krabbe klypte meg i fingeren saa det kom blod.

Sondag morgen, kl 09, etter aa ha vurdert aa bli i Arica for alltid, men funnet ut at vi hadde doedd av sult etter 4 dager (eg etter 4 timer sikkert) fordi vi absolutt ikke har noen penger, og derfor slaatt dette fra oss, reiste vi hjem igjen. 9 nye timer i buss. Eg spiste ikke saa mye, men sov endel og saag en film om en blond jente som reddet mange dyr som eg likte ganske godt. Og Milton sov ganske oppaa meg og lignet mye paa en liten, veldig sliten unge, og ikke fullt saa mye paa bolivias beste i kickboksing.

Det var en fantastisk tur.

Mamita Martha er supertoff og!

2006-03-28T07:25:00.000-08:00

Det skjer forandringer i prosjektet mitt med ungene. For det forste har den ene mamitaen som jobbet der faatt sparken. Heldigvis var det henne som eg ikke likte saa veldig godt. Det viste seg at hun slo ungene....eller...det viste seg at en av ungene hadde gaatt til kontoret og sagt at hun slo dem. Det var like greit....hun skreik masse til ungene, og stakk alltid av med de andre mamitavennene sine. Hun var liksom ikke saa mamma som Martha, og eg tror ikke ungene likte henne heller. Nok om det.

I tillegg har de skiftet hun som var ansvarlig for det meste paa prosjektet, og hun nye har naa bestemst seg for aa skifte ut alle som jobber der og erstatte dem med sine egne folk. Hvem naa det er. Mamita Martha fortalte meg dette i all fortrolighet igaar. "Det er jo absurd", sa eg. "Dere har jobbet her flere aar, dere kjenner ungene, rutinene. Det er ingen grunn til aa gi alle sparken". Mamita Martha, som har jobbet paa prosjektet i 7 aar, sa seg veldig enig i det. Saa idag skal de sultestreike, og fortelle alle at saann gaar det ikke ann aa oppfore seg. Og en flokk med sinte mamitaer, som holder paa aa miste jobben og ungene sine, er ganske sikkert ikke til aa spoeke med i det hele tatt.

"Visst de ikke gir seg, gaar eg til TV", sier Mamita Martha med taarer i oynene.

Ting som gjorde ein mann gla

2006-03-28T07:19:00.000-08:00

Idag saag eg ein veldig fattig gatemann, som fant ein nesten ikke-roykt sigarett i veien. (ka han gjorde midt ute i veien e ei ganske anna historie). Inne i hove mitt kunne eg forestille meg kor glad han blei. Og saa tenkte eg at det e litt trist at eg aldri faar oppleve gleden ved aa finne ein nesten ikke-roykt sigarett midt i veien.

(Og saa tenkte eg, mamma, at det ogsaa er ganske trist at eg aldri paa eit tidligere tidspunkt noengang har festroykt, for da kunne eg spart alle de pengene eg brukte paa lappen og brukt de til aa reise til Arica med Milton til helga for eks).

Ord

2006-03-24T07:36:00.000-08:00

Alle har lister over ord som er fine aa saann....eg har en liste over ord eg liker. Dette er bare noen. Ikke alle er virkelige ord, og de kommer paa alle mulige spraak.

Voyage - en litt eventyr aktig vakker reise. Ikke som en vanlig reise akkurat.
Florere - fordi det i mitt hode ser ut som masse blomster som bare "florerer" helt vilt rundt uten mening i livet.
Sintigo - ikke et virkelig ord, men fint likevel. Faar meg til aa vere gla for at eg har noen.
Madrugada - et toft ord bare, og en fin tid paa dognet til aa paa tur med noen du er glad i.
L'enfant - fordi det betyr barnet, men ser ut som elefant. :)
Nuit - fordi det er lett, og minner meg paa at natten ikke alltid er veldig mork og tung.

Ting som gjor meg gla, del 2

2006-03-24T07:05:00.000-08:00

Aa faa en pakke med verdens beste Freia paaskesjokoladeegg i posten akkurat naar eg trenger det mest (kan fort trenge litt mye sjokolade med alle disse bombene rundt omkring).

Aa vite at noen tenker paa meg, og at eg ikke har blitt helt glemt selv om eg har vert vekke fryktelig lenge. Og saa minner det meg om forste Amandus og uttalige Ten-Sing paaskeleirer og andre koselige ting som eg savner:)

Men mest av alt er det sinnsykt god sjokolade!

Og saa glemte eg visst aa dele....

Bomber aa saann

2006-03-24T06:51:00.000-08:00

Kansje har dere lest om dette i avisen....mest sannsynlig er Bolivia for fryktelig langt vekke til det....

Tirsdag, kl halv 10 om kvelden og kl 2 om natten ble to hostel sprengt i lufta i La Paz. I sentrum....kl halv 10 befant eg meg ganske i sentrum og det var ikke lite eksplosjon heller. Hele jorden ristet. Vi visste jo ikke foer dagen etter at det var en bombe....2 mennesker doede, 8-9 skadet, og alle vinduer i naerheten knust. For tiden florerer det med falske bombetrussler.

For meg er dette helt fryktelig absurd. Eg bor jo her! Ingen bomber har noengang sprengt saa mye i der eg bor! Eg har aldri blitt advart mot aa gaa der og der fordi kansje noen kan finne paa aa sprenge meg med en BOMBE! Det er litt for absurd til at eg kan vere skikkelig redd....

De har visst funnet de som gjorde det. Amerikanere som demostrerer mot Evo sier de fleste. Saa naa har Evo bedt USA om ikke aa sende terrorister til Bolivia.

Les om det her: http://www.la-razon.com/versiones/20060324_005490/nota_256_262881.htm

Kjaeresten min er supertoff, del 1

2006-03-18T09:07:00.000-08:00

Milton: Eg trakk ut en av tennene mine i dag.

Eg: Aa? Hos tannlegen da?

Milton: Nei, med haanden. Den var los og plagde meg.

Snakk om aa faa ting gjort.

Politiet

2006-03-18T08:59:00.000-08:00

Kort fortalt.....

Eg og Eva sitter utenfor kickboksingen og spiller kort med mine "ekstremt-nakne-menn" - kort. Politiet kommer. To menn: en som er ganske serios og en som fniser som eg unge....og en dame.....

Politiet: Det er forbudt aa spille med "ekstremt-nakne-menn" - kort i Bolivia.

Vi: Aa?

Politiet: Ja, hvor har dere kjopt dem? Og hvor er dere fra?

Vi: Kjopte dem rett der borte, de selger dem over hele Perez. Vi kommer forresten fra Osterrike og Norge.

Den seriose politimannen tar kortene, den andre fniser vilt og prover og gjemme seg bak damen som ser litt streng ut, men ikke for mye heller. Han prover aa unngaa aa se pa de "ekstremt-nakne-menn" - kortene, men kan ikke la vere.

Vi: Vi gaar innenfor isaafall....trenger ikke spille heller....kan vi faa tilbake kortene?

Politiet: Nei.

King of Bongo

2006-03-12T14:56:00.000-08:00

Trodde vi alle at Manu Chao laget sommer og sol, happy badebasseng musikk som vi alle ble litt lei av etterhvert? Vi tok feil!

Manu Chao konserten i gaar, La Paz, var paa hoyde med DumDum boys. Eg lyger ikkje, det va fantatisk! 2-3000 mennesker, de fleste hippier fra Argentina og Tyskland, under aapen stjernehimmel, og en Manu Chao som var helt fryktelig overenergisk og veldig gla i Bolivia tydligvis. Og i tillegg er musikken raa! Og i tillegg ser han utrolig kul ut naar han spiller gitar.

Det var desidert det beste som har sjedd paa lenge, og absolutt verdt de 60 kronene.

=)

Gele

2006-03-10T09:38:00.000-08:00

Gele er genialt. Verken mer eller mindre.

Naar eg var liten...eller...naar eg var mindre, spiste vi alltid gele i bursdagsbesok,og eg husker at eg egentlig aldri likte det serlig godt. Naar eg ble eldre, og ikke lenger ble servert gele, sluttet eg derfor aa spise det.

Saa reiste eg til Bolivia. Gele er stort her. De selger det paa gaten, du faar det til desert paa resturant, og de har det minst 2 ganger i uken paa prosjektetmitt. Naa spiser eg mye gele, og elsker det!

Det er bare morsomt.

Naar eg kommer hjem skal eg lage geletog!

Go girls!

2006-03-08T06:54:00.000-08:00

Det er den Internasjonale Kvinnedagen idag! Gratulerer alle verdens kvinner! Woho, vi er best! La oss alle gaa ut og sparke en mann hardt paa skinnleggen, og gaa aa spise sjokoladekake etterpaa. Det fortjener vi jammen.

Feminist eller ikke. Eg faar alltid en liten ekstra lykkefolelse paa kvinnedagen. Den minner meg paa at eg er gla for aa vere kvinne, og ikke mann, fordi eg tror vi har det morsommere. Naar det i tillegg er sol og eg skal mote Milton senere (og eg vet at han kommer til aa kjope denne sjokoladekaken til meg naar eg sier det er kvinnedagen), ja da kan dagen nesten ikke bli bedre. Kvinnedagen faar meg til aa fole meg litt spesiell, uten at eg kommer til aa gjore noen big deal ut av det.

Ting som gjor meg glad, del 1

2006-03-08T06:51:00.000-08:00

Verdens fineste kjaerlighetserklering:

"Sintigo soy una solemente"

Takk, Reidar.....

2006-03-07T08:07:00.000-08:00

Eg sitter paa jobben, det er ingenting aa gjore paa...saa eg bestemmer meg for aa lese bloggen til Reidar, ettersom eg ikke har lest mye av den for. En morsom blogg egentlig....eg likte bildeserien....greit aa vite at eg ikke gaar glipp av noe....Ganske morsomt med kaaringene as well, tenker eg.....

"Aa staa med glans"

Den har en link! Normalt trykker eg ikke paa linker, grunnet at denne datan er saa saktegaaende at det tar aar for link-siden kommer opp og saa viser det seg aa vere noe totalt uinteressant, men eg kan ikke la vere....Eg trykker.

Link siden er fra wikipedia. Den inneholder litt tekst, som eg av ulike grunner ikke leste, men som handlet, ikke overraskende nok, om glans. Og et bilde av en PENIS.

Demostrasjonen utenfor er glemt. Eg sitter paa kontoret og prover desperat aa fjerne siden, noe som er saa og si umulig, for den supersaktegaaende maskinen ikke reagerer paa mine klikk, og jo mer eg prover jo mer laaser den seg. Mine koleger vandrer stille forbi.

Hvor gammel er du naar bilde av en penis gjor deg superflau, men likevel faar deg til aa smile hele dagen gjennom?

20

2006-03-06T09:35:00.000-08:00

Eg har blitt 20! Dette virker for meg akkurat naa helt ufaarstaaelig....20! nesten 30! Hvor er barna, huset og bilen? Hvor er lap-topen? I min frykt over aa bli gammel, merker eg at symptomer fra 2000 vender tilbake.....eg gaar med rosa skjort, drikker sprit og mensen har blitt uregelmessig. Eg blir gla av aa betale halv pris paa bussen, og brukte mine siste penger paa ansiktskrem. Noen ganger fniser eg hoyt og hysterisk naar eg snakker med gutter....men det kan ogsaa en min underbevissthets maate aa tilpasse meg den bolivianske kulturen paa eller mest saansynslig det faktum at eg tilbringer mer tid sammen med min 15 aar gamle vertssoster. Tingen er iallefall at eg foler meg litt eldre, men oppdager at eg lett kan paavirke min egen alder ved aa ta i bruk enkle triks. Eg trenger aldri bli eldre enn 15!

Vi hadde bursdagsfest og. Eg og Annika. Og det er bare aa se saannheten i oynene: Linda. Det blir ikke bedre enn festene vaare. Festen var for saavidt grei nok....vi drakk litt, danset...det var sirka 20 folk der, litt mer....i huset "mitt". Vi spiste kake. Drakk mer. Opnet presanger. Festen var helt plane (helt fly) for aa si det saann....Det som manglet var rett og slett alle mine fantastiske venner, som vet hvordan en fest skal vere, folk som roter, grining og spying, hysterisk loping/dansing/kjoring paa scooter i gatene (hvor var du, Simen!?), umotivert dusjing, telefonsamtaler som odelegger alt, flasketuten peker paa, sing star, musikk vi horte paa naar vi var 12, hemmelige samtaler paa kjokkenet...osv....folk kan si hva de vil om festkulturen i Norge, men eg liker den! Det blir det forste eg gjor naar eg kommer hjem....dere er alle invitert.

Men eg fikk mange fine gaver, og det var en morsom kveld tross alt. Birte hadde laget en bok med adressene og hilsener fra alle, og bilder og morsomme ting....som var virkelig roerende. Kommer til aa savne alle her fryktelig naar eg reiser. Men gleder meg for tiden ganske til aa komme hjem....mest til aa faa meg jobb og leilighet (.....som sagt: 20, nesten 30.....) Det er fryktelig aa alltid ikke ha penger.....ligger for tiden paa 300 minus....Irriterende at ICYE hele tiden kommer med nye uttlegg...100 bs her og der for flybilletten hjem...osv....som og de tusen eg betalte foer eg reiste ikke var nok.

Men alt er bra egentlig. Eg er tilbake paa jobb etter karnevalet. Har spansktimer. Sitter paa kafe. Det holder paa aa gro en ekstra finger ut av haanden min pga feil/for mye kickboksing. Alt er ved det normale. Etterlyser en blogg der noen forteller om ka som skjer heime. Eller nokke anna. Og Reidar...ka e din blogg?

Gla i dekan alle!

Carnaval

2006-02-27T09:38:00.000-08:00

Det er som dere kansje vet karneval i i Bolivia for tiden, i likhet med resten av Sor- Amerika. Det er faktisk helt utstyrtelig morsomt! Natt til lordag reiste vi ca 10 stk til Oruro, kor de har det nest storste karnevalet i verden. Det storste er Rio de Janeiro. Vi tok bussen kl 5 om morgenen, og kom fram kl 8. Karnevalet bestaar stort sett av tre ting:

1. Se paa folk som danser i fargerike klaer og djeveldrakter og altfor smaa kjoler som slutter ved magen. Vi satt 4-5 timer og saag paa paraden, og det var fantastisk morsomt og fantastisk. Og smaa unger som nesten ikkje kan gaa kledd opp i hoye heler og kjole...og noen i bjornekostymer, som var like breie som de var hoye. Skal legge ut noen bilder seinere....umulig aa forklare hvordan det var. Alle i Bolivia kan danse, som sagt, og paa karnevalet danser de alle de typiske dansene som finnes her. Det er ganske mange.

2. Vann. Dagene foer og etter karnevalet er en eneste stor vannkrig og ingen slipper unna. Eg toer ikkje gaa ned til sentrum fordi eg ikkje har flere reine klaer. I Oruro var det verre. Overalt kan du kjope vannballonger og pistoler og bokser med skum og alle leker vannkrig hele dagen og natten. Etter at vi hadde vert aa sett paa karnevalparaden, skiftet eg klaer og vi gjikk og spiste og etterpaa bestemte eg og Eva oss for at vi skulle kjope vannballonger og ha litt vannkrig med hverandre. Mens vi venter paa at de skal fylle ballonger kommer 5 menn som er ganske fulle. De holder oss fast og tommer botter med vann over oss. Eg var mer vaat enn torr i Oruro, noe som resulterte i en fryktelig hoste. Det er ingen naade. De kommer gjerne inn resturanten mens du spiser og spruter skum paa alle. Men det er morro. Fryktelig morro. Og det har vert sol hele tiden. Og det er muligens den beste maaten aa komme i kontakt med nye folk paa.

3. Fest. Det er om aa gjore aa vere fullest og danse mest vilt i gatene. Vi hadde ikkje hotell og maatte derfor holde oss vaakne til 8 neste morgen da bussen gikk tilbake til La Paz. Det var ca 24 timer....og litt mer...saa vi begynte aa drikke kl 4 for aa holde oss vaakne. Forst var vi paa en ganske normal pub, og kl 1 reiste vi ut paa "Sounder" som er storste discoteket i Bolivia. Det har ganske mange etasjer med ulike dansegulv og barer. Og saa spiller de ulik type musikk i alle rommene....Det var litt for vilt, saa klokka 4 gikk eg og Birte og spiste kyllig og venta paa bussen. Dette vil for alltid vere den absolutt lengste og kansje goyeste dagen i mitt liv. Og eg har aldri sovet saa godt paa en buss for.

Eg vil gjore ganske mye for at karneval blir innfort i Norge ogsaa....iallefall offentlig vannkrig.

I prosjektet mitt med ungene hadde vi karneval paa fredag, og alle ungene var utkledd. Saa gikk vi til en liten plass som ligger 15 min aa gaa fra prosjektet og hadde vannkrig der. De minste ungene var litt redd for vann, saa eg lekte med de storste i tillegg til de som jobber der. Soldatene som er vakter ved inngangen for eksempel.....det ble ganske vilt tilslutt med vannslanger og botter og flasker og eg var absolutt helt gjennomvaat naar vi var ferdige. Og saa skulle vi danse. Har bilder av dette ogsaa.

I dag og i morgen har eg fri...pluss onsdag for det er bursdagen min. Bolivia har utrolig mange festivaler og dager aa feire...og eg foler meg litt fanget i en eneste stor fest. Det gjor ikkje saa mye egentlig. Familien min har vert vekkreist siden torsdag og kommer igjen tirsdag, og Benjamin, som er en ganske sympatisk gutt paa 24 aar passer huset mens de er vekke. Han er kul, og har gitt Milton lov til aa bo i huset mens de er vekke. Dette har sine fordeler....og en bakdel:

Milton, kl 06.00 om morgenen: "Eg er vaaken og ikke trott mer.Og eg foler meg daarlig visst eg ikke gjor noe aktiviteter hver dag. Skal vi ut aa lope?"

Vel....eg kom hjem fra Oruro igaar, og hadde da ikke sovet paa mer enn 24 timer....pluss at eg drakk endel...pluss at eg er syk av for mye vann. Eg foler meg daarlig visst eg maa bevege paa meg i det hele tatt akkurat naa.

"Jajaja, mi amor, sov en halvtime til du".

Min foerste bussulykke

2006-02-20T07:42:00.000-08:00

Eg har vert i en bussulykke....eller....det var kansje ikkje helt en ulykke.....

Eg har vert i en buss.

Det som sjedde var at plutselig, utifra ingensteder, eller en sidegate, kom en lastebil. Bussen eg satt i maatte braastoppe, noe som kom ganske braatt paa meg da eg var opptatt med aa skifte sang paa ipoden. Det kom ogsaa ganske braatt paa alle andre som var opptatt med aa se paa at eg skiftet sang paa ipoden. Eg smelte overleppa ganske hardt i den metallgreia som er over vert sete, og brukte resten av dagen paa aa glede meg over aa vere i live, samt ta paa leppa mi for aa kjenne om den fremdeles var der. Det foeltest omtrent som naar du har faatt bedovelse hos tannlegen: den kjennes ut som om leppa ikkje er der, men i virkeligheten er den dobbelt saa stor.

Dette er kansje en uke siden naa, men eg kan fremdeles kjenne det visst eg skviser ganske hardt paa overleppa mi. Det gjor eg selvfolgelig saa ofte som mulig.

2006-02-18T10:53:00.000-08:00

Paa tide med en liten oppdatering....selv om det er lite aa oppdatere for tiden. Eg jobber fremdeles i ITEI, var i Achacachi igjen igaar. Det var greit, bortsett fra at eg sto opp klokken 5 om morgenen og derfor ikkje var helt pigg og holdt paa aa sovne ganske hele tiden. Dette har endaa ikkje gitt seg siden eg heller ikkje sov mye natt til i dag. Eg vil si naermere ingenting. Men det var koselig aa se folk igjen. Ellers jobber eg ogsaa i Virgen de Fatima, med ungene mine, 15 for tiden: Albaro (2aar), Marcus (2), Ever Alexis (2), Sergiou (2), Moises (3), Maria Guadalupe (3), David (4), Nayra (3), Rakel (5), Carmenrosa (5), Maria Luz (7), Luis (12), Henry (12), Carmen (12) og Charo (13). Saa vet dere hvem de er. Det er ogsaa kommet ei ny jente der, som jobber som voluntor, og det gjor det litt lettere aa leke med ungene. Pluss Jose som kommer hver tirsdag, torsdag og lordag og gjor alle ting som vi jenter ikkje klarer. Med andre ord: ikkje saa mye. Men han er hyggelig. Eg foler meg veldig som en mamma, som om eg vet hvordan det foles, naar eg oppdager at eg har laert 100 triks om hvordan faa en unge til aa slutte aa grine, samt at eg kan vaske kopper og fat i en imponerende fart med 5 unger henge rundt for "aa hjelpe".

Borsett fra aa jobbe, som eg gjor fra 10 til 7 hver dag unntatt i helgene, henger eg mye med Milton. No naar eg faktisk har begynt aa forstaa store deler av det han sier, har eg og funnet ut at han er fryktelig morsom. Det skader jo ikkje akkurat forholdet. Eg har endaa ikkje mott mora hans, men eg har hort henne skrike til han i telefonen, saa eg gleder meg. Vi spiser sjokolade, drikker ol, spiller biljard og Tekken og kickbokser. Eg er stolt over at eg faktisk gjor store framskritt paa kickboksingen. Han spoer stadig om naar vi skal sloss, men eg foler liksom at eg aldri kommer til aa naa helt opp paa det nivaaet. I tillegg vil han danse, noe eg ikkje kan. Eg trodde lenge det var en myte at alle i Sor-Amerika kan danse salsa, men det er det visst ikkje. Milton har aldri laert aa danse salsa, han bare kan det! De er fodt med salsadansefotter paa fottene. Snart gaar eg tom for unnskyldninger, saa visst noen kan hjelpe.....

Eg og Annika planlegger bursdagene vaare, siden hun har den 2. mars, og vi tenker paa aa ha et ganske stort party i huset der eg bor. Dukkehuset. Vertsmoren min har litt tatt over de planene, saa vi faar se hvordan de gaar. Siden eg og Annika ikkje har saa mange venner her, feirer vertssosteren min med oss, og sorger for aa fylle opp huset med sine venner. Hun blir 16. Dette blir bra! Dere er alle invitert :)

Ellers prover eg aa komme inn paa UiB, sosialantropologi. Dette burde gaa greit, verre er det aa skaffe seg plass aa bo. Eg vil bo aleine, sentralt, og uten aa dele kjokken og bad. For under 4000. Dette er saa og si umulig, men eg har funnet et par plasser, noen som gir meg haap. Visst noen vet noe....send en mail. Takker. Eg savner dere alle...eller...siden bloggen er open for alle, kan eg ikkje love noe, men eg savner dere...dere vet hvem der er. Og eg gleder meg faktisk til aa komme hjem, selv om eg og alle andre egentlig er overbevist om at eg aldri kommer til aa dra tilbake til Norge.

Forresten er det veldig sol her akkurat no og sommerfolelse og lordag og fri og is og verdens beste ol og pizza paa verdens koseligste bar seinere ikveld, og no skal eg mote Milton og Adela og Nirvado og gaa ein plass eg ikkje veit kor e for eg kunne ikkje heilt skjonne ka dei meinte. Kan livet bli bedre?! Ja, det kan det :D Eg gleder meg!

2006-02-18T10:48:00.000-08:00

"......og pappa var uten klaer, men mamma hadde klaer paa og de kranglet, og saa sa pappa "Hent en kniv til meg!", og eg grein og grein, men eg maatte hente kniven. Og saa kranglet de......"

Carmenrosa, 5 aar, fra prosjektet mitt, som normalt aldri snakker med noen og er veldig sjenert, har den siste uken fortalt meg mye om tiden foer hun kom til Virgen de Fatima.

"Verdensforandrende" ting skjer

2006-01-24T09:19:00.000-08:00

Livet gaar videre i Bolivia, som hjemme, og den siste helgen har "verdensforandrende" ting sjedd. Eg forteller:

1. I helga blei Evo innsatt som president. Dette sjedde for det meste paa sondag, og alle var der. Alle vil Fidel Castro, Chavez, Evo og andre, pluss hundre tusen andre mennesker. Vi kunne ikkje se noenting, og ble nesten drept av alle menneskene, men vi fikk hoere masse fine ord fra de nevnte personer. For eksempel vet vi naa at alle mennesker er like mye verdt, og visst bare alle var som Che ville verden vere en fin plass aa leve. Vi maa aldri glemme Che, som om det var mulig naar det henger en dramatisk stor plakat av han midt i sentrum. Tross alt. Verdifull informasjon. Det hele endte med at eg og Milton gikk aa spilte Tekken, spiste sjokoladekake og drakk ol.

Folk har mye tiltro til Evo her, den viktigste grunnen til at det kansje kommer til aa skje en minimal forandring i landet. Evo forandrer neppe saa veldig mye helt alene, i tillegg til at staten ++ fremdeles er den samme. Men eg haaper og tror at folks overbevisning om at han kan gjore noe, vil faa dem til aa gjore noe, og dermed forandre en liten verden. Eg har mer tro paa mannen i gata enn Evo. Verdad.

2. Eg og Milton er herved et par. Offisielt. Dette sjokkerer alle (ikkje minst meg) bortsettfra de som har sett oss sammen de siste ukene. Baade Em og Eva hevder at de har visst at dette kom til aa skje lenge, og de har fortalt meg det. Likevel ble eg sjokkert. Vi drakk ol paa fredag, og ble sammen paa lordag, saa nyeheten er ganske fersk. For de som ikkje vet:
0. Det hele begynte med at han folgde meg hjem etter kickboxingen. Vanligvis tar det 45 min aa gaa, eg gaar aldri, eg tar bussen. Vi brukte tre timer. Han spor: "Hva liker du best i hele verden". Eg svarer: "sjokolade". Han sier: "Kom, saa gaar vi aa kjoper sjokolade da". Eg er forelska. Dette er noen uker siden, og eg har komt tidlig hver gang paa kickboxingen etter det. Paa fredag var vi ute og frakk ol, paa lordag trente vi. Og har vert sammen siden det. Det var historien.
1. Han er kickboxingtreneren min. Dette resulterer naa i at eg maa trene dobbelt saa hardt som alle andre. Casi. Bra for min helse. (Emilio: Som du ser, treningsstudio er ikkje bare for trening. Dette besvarer delvis ditt "spm" om hvorfor veltrente, tynne folk gaar paa treningsstudio. Du treffer bra folk der).
2. Han er fantastisk god i kickboxing. Best i Bolivia i sin klasse. Dette betyr at han er sterk, og har en utrolig kontroll over kroppen sin. Grunnen til at eg begynte aa like han. I tillegg til at han kjopte sjokolade til meg.
3. Vaart forhold er bygd paa aa sloss 2-3 ganger i uka, bortsett fra dette spiller vi Tekken, drikker ol og kysser. Vi kan ogsaa snakke i timesvis, men han maa si ting 4 ganger foer eg forstaar. Vi har det morsomt.
4. Han er fryktelig skjonn.
5. Han er nesten like liten som meg! Men paa en annen side.....alle her er nesten like smaa som meg...:)
Eg er hvertfall ganske gla:)

3. Alasitas. Dette er en tradisjon som skaper nesten like mye kaos og odeleggelse som innsettingen av Evo. Det er idag. De stenger av alle gatene, og overalt kan du kjope smaa figurer av det du onsker deg til neste aar. For eksempel dollars, hus, biler, kofferter osv. Eg har kjopt en koffert fordi eg vil fortsette aa reise, f.eks. Saa gaar du utenfor kirken og prester kaster vann paa minifigurene dine, og du faar alt du onsker deg. Ganske vilt naar 1,5 mill mennesker + alle turister prover aa skvise seg fram til kirken samtidig. Men eg morsom tradisjon.

4. Mamma og pappa kommer paa fredag! Dette gleder meg, men eg bekymrer meg for norsken min. Eg provde aa snakke norsk med noen norskinger i prosjektet mitt, men folte meg bare dum.

5. Ellers er ting som alltid i prosjektene. Idag var eg en time tidlig paa jobb for aa lage framsiden til "la memoria" (hefte over hva som har sjedd i ITEI de siste to aarene). Det tok meg 45 min aa lage i PhotoShop, og sjefen forguder meg for det. Det er morsomt aa hjelpe folk!:) I prosjektet meg ungene jobber det naa ogsaa 2-3 andre norske, som er bra saa eg faar praktisert norsken min litt. Eg glemmer visst lett.

Irriterende

2006-01-17T07:38:00.000-08:00

Som dere sikkert har opplevd i deres liv: noen ting er irriterende.

* Hvorfor maa noen mennesker staa paa bussen naar det er ledige seter?

Nei.

* Hvorfor maa noen mennesker staa paa bussen naar halvparten av setene er ledige, inkludert det vedsiden av vennen sin, naar bussen er fra 1950 og veldig liten og eg har en stor sekk med treningstoy med meg som gjor at eg maa skviiise meg forbi vedkommene og rope gjennom hele bussen at eg skal av fordi eg bruker saa lang tid at bussjaaforen tror eg bare gjor meg klar til aa gaa av paa neste gatehjorne?

Noen ting er irriterende. Bolivia er intet untak.

Ting skjer

2006-01-16T15:39:00.000-08:00

Ting skjer her i La Paz som i resten av verden, og eg er her og opplever det. Siden sist har det skjedd lite egentlig, men det er alltid noe aa gortelle om. For eksempel:

1. Eg har begynt aa jobbe for fullt igjen etter nyttaar. Det eg gjor er aa vere med ungene om ettermiddagen som foer, og de er like sote som alltid. Akkurat naa er det bare 15 stk. Rolig. Noen av de har begynt aa kalle meg mamma=) eller mamita. Moises kaller meg ofte Camilita, som er ganske morsomt siden han er 4 aar og hundre ganger mindre enn meg. Men han har de storste oynene eg noen gang har sett, og er fryktelig sjarmerende. Vi leker mye, og eg snakker med dem, siden de andre mamitaene ikkje har tid. Idag var Maria syk, og eg tok ekstra vare paa henne, og saa fikk vi kakao=) I min andre jobb, ITEI, driver eg aa lager webside, men det er vanskelig siden datane eg de verste noensinne. Likevel gaar det framover. Ellers er eg fotograf.

2. I helga var vi i Achacachi igjen. Saa kjekt aa treffe igjen alle! Temaet denne gangen var tortur og vold, og det er ganske sterkt aa hoere historiene om hva som har sjedd i denne lille "byen", men folk forteller og er veldig opne, og vil virkeelig gjore noe for aa bedre situasjonen. Imponerende! Saerlig ungene. Vi skal tilbake dit om 2 uker og fremdeles gjenstaar 6 seminarer. Folk er saa venlige der at det er helt utrolig, og de er sote og litt sjenertee, searlig jentene. Eg fikk vite at YoLa, som har den soteste datteren paa snart 3 aar, er 19 aar gammel. Kan ikke forestille meg hvordan det maa vere aa ha hele framtiden planlagt naar du er 19, og egentlig ikkje ha noe saerlig valg i livet. Hun vet antakligvis akkurat hvordan livet sitt kommer til bli. Gleder meg til aa reise tilbake om 2 uker!

3. Eg har begynt med kickboxing igjen etter aa ha vert syk en stund, og gir alt! Det er virkelig goy! Og folkene der er vel de eneste vennenne eg har her som ikkje er fra organisasjonen eller jobb...la oss vere aerlige:P Nirvado er syk, eller skadet av for mye trening, saa Milton trener oss for tiden. Han er ganske god, og i tillegg veldig sjarmerende, kansje den soteste eg vet om. Mest fordi han folgte meg hjem, (vi gikk og det tok 3 timer) og han kjopte sjokolade til meg=) Han er veldig liten (nesten mindre enn meg, men bare nesten), men sterk! Eg trener tirsdager og torsdager og noen ganger lordager og visst det passer. Eg kan tenke meg at alle synes dette er morsomt siden eg aldri har trent i mitt liv foer, nesten...Borgny skulle sett meg no.

4. Utenom dette har eg egentlig ikkje noe liv. Vi gaar paa kafe som foer, drikker oss full i helgene, sitter paa internett, og har spansktimer. Ellers ser vi mye film, for Em og kjaeresten hennes, som har komt helt fra Danmark for aa bo med henne her, har en leilighet med dvdspiller. Han er kul, og har spilt i Pirates, ja med Johnny Depp!

5. Igaar var eg og Eva i El Alto, der de har et enormt stort marked ver sondag og mandag. Der kan du faa kjopt alt! og visst du blir frastjaalet noe, kan du kjope det igjen der. Eg mener alt...det var saa mye aa kjope at eg ikkje fant noenting, sjolv om eg var veldig fristet av alt fra dorer og bildeler, til klaer. El Alto er den fattige delen av La Paz, og ligger enda hoyere oppe. Det finnes ikkje gater der, bare gjorme, og folk bor i den. I tillegg dor du visst du spiser maten der, saa vi lar vere.

6. Igaar etterpaa reiste vi til Eva sitt hus og spilte Monopol og drakk singani (billig sprit) og spiste en kake som Eva hadde bakt som saag rar ut, men smakte godt. Sosteren til Eva er veldig kul, og har 2 skjonne unger. Etter at vi hadde spilt i 5 timer gikk eg hjem. Dette er mitt liv her.

Haaper at noen kan skrive aa fortelle mer om ka som foregaar hjemme, og om noen vet om en fin leilighet der eg kan bo helt aleine sentralt uten aa betale for mye, saa kan dere fortelle meg det. Da blir eg gla=) Eg blir egentlig gla for all mail som e gla og som seie nokke om heime, snart kjem eg heim, sjolv om eg godt kunne vert her lenger, og det e greit aa vere forberedt.

Gla i dekan alle!

Bilder fra chile

2006-01-16T09:54:00.000-08:00

Her er et lite utvalg av bilder fra turen vaar til chile i november. For eksempel fra naar bussen stoppa og vi maatte reise i en lastebil, naar vil endelig kom oss paa stranda, hostellet der vi bodde og resturanten vi spiste fisk paa. Og naar vi var paa strnda om kvelden og drakk vin. Fine turen!

Link....

http://foto.vg.no/show_album.php?aid=1005057

Ting aa tenke paa

2005-12-28T15:32:00.000-08:00

Guide til dei av dekan som faktisk e saa gla i meg at de vil komme paa besok sjolv om det e fryktelig langt og billetten koste 5 ganga meir enn den gjennomsnittlige bolivianske familie tjener i aaret...ca....Det e mykje aa tenke paa naar ein reise til eit anna land, og eg vil prove aa hjelpe dekan litt...

1. Vaksiner og medisin. Du trenger ca 4-5-6-7 vaksiner foer du kommer hit, avhengig av kor mange du tok foer du reiste. I tillegg kan det vere lurt aa ta med malariatabletter og kulltabletter. Du kommer til aa bli sjuk uannsett: enten pga maten eller paa grunn av klima (som i forkjola) Hogden og forrurensinga gjor at augene dine blir like uttorka som SpongeBob paa land, men det er ingenting du kan gjere med det. Unngaa kontaktlinser. Ellers er det berre aa ta visse forhaandsregler: ikkje ete mat paa gaten, ikkje bli utsatt for unodvendig mykje vind, ikkje drikke vatn fraa springen, ikkje la nokken ungar ta deg paa augene. osv.

2. Ikkje ta med ting som er verdt mykje pengar (evt kamelar) til Bolivia. Av to grunnar: 1. Nokken kjem til aa stjele det. Og ikkje tru at det berre er dei fattige som bur paa gata som stjel. Alle vil ha tak i verdiane dine. 2. Det er faktisk ikkje lov til aa ta med seg verdiar for meir enn 1000 dollar inn i landet. Kjipt om du maa legge igjen den berbare datan paa flyplassen, pappa.

3. Kler. I La Paz er det til tider kaldt, varmt, sno, vindt, steikande sol, regn, hagl og torden. Du vil trenge klaer til omtrent alle anledninger. Det er likevel ikkje saa kaldt at du treng aa medbringe tjukke jakker, gensre, stilongs, ullundertoy osv, men ei ytterjakke er grei aa ha. I andre delar av Bolivia er det varmt, som i shorts, skjort, t-shorte. Miniskjort anbefales ikkje. Gode sko til aa gaa/ta bussen i. Og ikkje tru at folk i Bolivia gaar rundt i tradisjonelle folkedrakter, dei er evig opptatt av kler og moter og du vil fole deg utanfor i joggebukser.

4. Penger. Ikkje at du treng aa tenke saa mykje paa det, men men....Bolivianos har ca samme verdi som norske kroner, men alt er fryktelig mykje billigare her. Dyre ting kan kjopes med dollars. Det finnes nok minibanker i La Paz, saa det er ikkje nodvendig aa medbringe masse euros og dollars. Euros er forresten vanskelig aa selge og folk vil prove aa lure deg for ein daarlig kurs. Det er stort sett umulig aa betale med sedlar storre enn 20 bolivianos, et evigvarende problem. Du ender opp med aa kjope bunkar av ringkontantkort, for aa faa veksle pengar. Det boer og nevnast at alt er dyrare enn det egentlig er. Kostar nokke 50 bs, kan du faa det for 30 berre du spoer fint 5 ganger.

5. Musikk. Nokken gonger maa du ta bussen f.eks til Sucre som tar ca 10 timer kansje. Nei....dersom nokken seier at det tar 10 timer, maa du rekne med det dobbelte. Det er derfor lurt aa medbringe ein diskman....kansje ipod...kansje ikkje (les pkt. 2). Ellers kan du ta med ei bok, ein god venn som lika aa snakke eller lignande.

6. Kunnskaper i spansk/spanskordbok. Ingen her snakker engelsk, og ingen bryr seg om at du ikkje snakker spansk. Det kan bli ganske trist i ein situasjon der du for eksempel har mista bagasjen din paa flyplassen eller du har blitt rana (stor sannsynlighet). Du vil ogsaa faa utdelt diverse papirer paa flyet som maa fylles ut. Kansje er disse bare paa spansk og feilutfyllinger blir regnet for logn og koster dyrt.

7. Visst du skal vere vekke over lengre tid kjem du til aa savne: kneipbroed med leverpostei/brunost (visst du liker det veldig godt), vennene og familien din, aa kunne gaa ned gaten uten aa vere redd for aa bli rana/klaadd paa/bedt om aa gi fra deg penger/ropt "gringo" etter, melkesjokolade, sno, katten din, frihet og kjaerlighet osv. Og det e ingenting du kan gjore med det.

8. Litt om mat. Maten her er veldig god, men den gjor at du blir daarlig i flere uker og kaster opp osv. Derfor kan det vere kurt aa ta kulltabletter under hele oppholdet, dersom du ikkje skal vere saa veldig lenge for eksempel et aar. Det hjelper ikkje aa bare spise paa fine resturanter, raavarene er ofte/alltid kjopt paa gaten. Men som sagt: unngaa mat som er tilberedt under open himmel evt. i en liten "resturant" som ligner mest paa en campingvogn. Det boer ogsaa nevnes at det selvfolgelig ikkje er tillatt aa medbringe mat inn i landet, dersom du skulle se paa det som en losning. Sjokolade regnes merkelig nok ikkje som mat og kan medbringes. Leverpostei paa box ogsaa, ihvertfall visst du ikkje nevner det i papirene du faar utdelt paa flyet.

9. Det er veldig mange fine ting du kan tenke deg aa kjope her nede aa ta med deg heim til deg sjolv, familie, venner, katten, gullfisken, hunden (nei, forresten, bare stygge ting til hunden. Hundeklaer) osv. Tenk paa dette naar du pakker. Kansje trenger du ikkje ta med et ekstra par sko, boblejakke, kjoleskap, internett, boker og anna som det finnes altfor mykje av her nede allerede. Ta heller med en ekstra tom koffert til alle gavene, evt ting som du kan legge igjen her.

10. Pass. Det er alltid greit aa ha passet i orden. Mamma har sagt at noen ganger maa passet vere gyldig opptil et halvt aar etter at du kommer tilbake. Og mamma har vel alltid rett. I tillegg kan det ta tid aa faa ordnet nytt pass visst du trenger det.

11. Ymse. Det er sikkert masse anna som du boer tenke paa.

Jul i Bolivia

2005-12-26T14:02:00.000-08:00

No e det andre juledag her i Bolivia (og sikkert i resten av verden og) og eg har rukke og reflektert litt over jula som nettopp har passert. Jul er ganske lik her som heime...dvs at dei et god mat og faar presanger...men ganske forskjellig og. For eksempel:

1. Maten. Vi spiste and istedenfor nokke anna. Anda var ganske toerr, men god likevel, men eg var ikkje saerlig sulten. Julekaker finst ikkje, bortsettfra dei eg lagde. Heller ikkje riskrem. Sukk.

2. Tid. Julaften starter klokka 12 om natta. Daa stod vi forann ei krybbe med fem stygge beibijesuser og sa ting paa spansk. Eg sa ikkje saa mykje. Saa opna vi litt presanger og spiste etterpaa. Det var litt seint synes eg, for eg hadde ikkje spist heile dagen. Men saa var eg ikkje sulten heller.

3. Stemning. Mykje av julestemninga mangla, men eg trur det var mest paa grunn av mangelen paa sno, julekaker og familien min. Det var kjekt aa se korleis jula er her i Bolivia, men eg meiner fremdeles at jul er best heime.

Tidlig paa dagen var eg og besokte ungane paa prosjektet mitt og gav dei kaka som eg hadde lagt. Det var koselig og kjekt og dei var veldig glade for aa faa kake. Eg tenkte etterpaa at kake med masse krem og sjokolade kansje ikkje var den beste ideen til 16 unga som for det meste er under tre aar. Men dei var glade:) Dei fikk litt julepresanger av nokken folk, men heile koseligheten med jula var fraverande siden dei maatte staa i ko for aa faa ting og dei var ikkje pakka inn. Det blir nokke anna naar du gaar heile dagen og ser paa pakkane som ligg under juletreet, og berre venter paa aa faa opne dei.

Etter at vi hadde spist, altsaa klokka halv 2 om natta, tok eg ein taxi til leiligheten til Emilie og Birte for aa feire jul med folk der. Her fikk eg pakker og, og leiligheten var kjempekoselig med julepynt og lys og juletre. Saa drakk v champagne og opnet pakker. Vi var: meg, Em, Birte, Michael, Fanny, Eva og Annika. Dette var langt mer koselig enn i huset med familien, og Em hadde lagt riskrem:) Eg fikk:

1. Genser, fra vertsfamilien.
2. Solbriller (saanne som politimenn bruke i gamle filma) og armbaand, Em og Birte.
3. Blaanissehue og bodyshopting, Michael
4. Smykkeannheng, Kim
5. Oredobber, Fanny
6. Penn som ligne paa ein papegoye, Annika og Lucy
7. Morsomme figura til aa henga i bilen naar du raane, kan ikkje beskrivast med ord, Eva

Naar klokka var ca 5 gjekk vi aa la oss. Siden klokka va ca 5 overnatta alle. Eg va sjuk og hadde feber, og vaakna tidlig dagen etterpaa. Siden eg va sjuk og det va veldig synd i meg, lagde Em ei seng til meg i stova og saa spiste vi frokost som bestod av julemiddagen fraa dagen foer og riskrem. Det var fryktelig koselig og vi hoerte paa musikk og leikte med tingene vi hadde faatt. Saa gjekk vi aa la oss igjen og sov meir eller midre heile dagen, foer eg reiste heim.

Eg e godt fornoyd med jula:)

Fassinert over blogg.

2005-12-26T12:56:00.000-08:00

(To morsomme ord. Et eg har laga sjolv) :)

Blogg e ikkje berre eit morsomt ord, men og ein morsom ting. Nesten som ei heimeside, bortsett fra ganske mykje enklare. Fra no av skal eg berre bruke bloggen min til aa ha kontakt med dekan der heime. Hahaha! Eg e gla i dag. Av to grunnen:

1. Min nye blogg. Blogg. Blogg. Blogg. Nesten som Blopp.

2. Det lukter ganske godt av mat her paa denne internettkaffeen. Eg er ikkje sulten, for eg er litt sjuk, derfor er det fint at det lukter godt.

Ein anna morsom ting med blogg (forutenom navnet) er at det gaar ann aa skrive masse tull. Blogg er liksom mer laget for aa skrive tull enn email. No kan eg skrive alt det tulle som har lagra seg opp i meg. F.eks:

1. Lister. Nei, Blogg-lister. Lister over alt mulig. Eg liker lister.

2. Ubetydelige smaa ting, som ikkje er betydelige nok til aa skrive i ein mail. F.eks lukten i ein internettkafe.

3. Ymse.

Vi blogges. :D